Ingrid Hadler

Ingrid Hadler var en allsidig idrettsutøver som også deltok i friidretts- og ski-NM. I 1964 vant hun Norges første juniormesterskap i langrenn for jenter over fem kilometer, en tittel hun forsvarte året etter. I friidrett vant hun fire kilometer terrengløp i 1964. Løpsstyrke var da også en av hennes fremste egenskaper som orienteringsløper.

Orientering er en idrett med et tett miljø; familierelasjoner eksisterer og familiebånd oppstår. Ingrid Thoresen kom fra en orienteringsfamilie der både far og storebror var ivrige utøvere. Det lokale miljøet i Trondheim var sterkt og bidro til å øke hennes interesse for orientering på et stadig høyere nivå. Hun giftet seg med en annen stororienterer, Åge Hadler, og hun har en nevø, Petter Thoresen, som var en av 1990-årenes ledende mannlige orienteringsløpere.

Ingrid Hadler har vist et klart kvinnepolitisk engasjement innenfor idretten. Hun ble den første kvinnen som løp i det svenske storløpet Tiomila (1969). Dette arrangementet med enorm prestisje i orienteringsverdenen var, om ikke i regelboken, så desto mer i praksis og tradisjon, kun for menn. Ingrid Hadler «snek» seg imidlertid med på en måte som kunne minne om 1970-årenes aksjoner for å få kvinnelig innpass i blant annet Holmenkollstafetten. Under navnet «Einar Nordås» løp hun en av de mørke nattetappene med sitt lange lyse hår godt tildekket. Da dette ble kjent, ble det gjort formelle regelendringer slik at det året etter ble offisielt forbudt for kvinner å delta. Selv om dette ikke er blant de mest kjente idrettspolitiske aksjonene med det siktemål å åpne flere idretter for kvinner, viste Hadlers deltakelse det etter hvert anakronistiske i å nekte kvinner å delta.

Datidens innvendinger var nemlig en blanding av estetisk krenkelse ved synet av svette og slitne kvinner, sportslige og helsemessige betenkeligheter over at kvinner skulle utsettes for slike anstrengelser, og organisasjonsmessige innvendinger mot at arrangementene nå ville ta altfor lang tid. Ingrid Hadlers deltakelse slo beina under de fleste slike argumenter. Hun var også med på aksjoner for å få opphevet forskjellsbehandling av kvinner i ski- og friidrettsmiljøet.

Utenom idretten har Ingrid Hadler utdannet seg til og praktisert som fysioterapeut. Hun gikk ut fra Statens Fysioterapihøyskole i 1968. Hun var deretter ansatt ved Sophies Minde, Bygdøy Allé fysikalske institutt og Skovbakken fysikalske institutt til hun i 1976 etablerte eget firma, Bryn Helsesenter Fysioterapi. Hennes helsepolitiske engasjement har vært synlig på flere områder. Hun ble medlem av komiteen som utarbeidet forslag til tobakksskadeloven (lov om forbud mot tobakksreklame og merking) allerede i 1970.

Hadler utgav i 1970 sammen med sin mann boken På tvers av stiene: med giftering, kart og kompass. For sine allsidige idrettsprestasjoner på toppnivå mottok hun i 1965 Porsgrunds ærespris. I 1970 ble hun tildelt Olavstatuetten. Hun er æresmedlem av Idrottslaget i Bondeungdomslaget i Oslo.

• orientering
• orientering – norske verdensmestere

• Goksøyr, Matti: Norsk biografisk leksikon 2
• Hadler, Ingrid og Åge (1970): På tvers av stiene: med giftering, kart og kompass
• Berglia, Knut med flere (red.) (1987): Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år
• Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (red.) (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon