Hoppuka

Garmisch-Partenkirchen var selvskreven som arrangør, nyttårsrennet der ble arrangert første gang i 1922 og var allerede vel etablert. I den aller første utgaven startet Hoppuka med nyttårsrennet 1. januar 1953, foran 20 000 tilskuere. Norge stilte med tre hoppere. Asgeir Dølplads vant det aller første rennet i Hoppuka, mens Erling Kroken vant i Oberstdorf og Halvor Næs i Bischofshofen. Østerrikeren Josef «Sepp» Bradl var imidlertid den jevneste hopperen og vant sammenlagt.

I den første utgaven var det deltagere fra seks nasjoner. Politiske hindringer med fortsatt strenge visumregler begrenset deltagelsen de første årene. Snømangel skapte også ofte problemer i tiden før det var mulig å produsere kunstsnø.

I romjulen 1953 gikk det ut melding til nasjonene om at Hoppuka var avlyst på grunn av mangel på snø. Østerrikerne hadde ikke fått med seg beskjeden og reiste til Oberstdorf allikevel. Da de ankom, begynte det å snø og bakken kunne allikevel prepareres. Arrangøren telegraferte til forbundene at det allikevel ble renn og blant annet i Norge gikk SAS med på å utsette sin avgang med en halv dag slik at de norske hopperne kunne komme seg av gårde.

Ofte måtte snø hentes langt unna og kjøres til bakkene. Det lå en enorm frivillig innsats bak mange av hopprennene. Utrolig nok ble ingen renn i Hoppuka avlyst før det var altfor sterk vind i Innsbruck i januar 2008.

Hoppuka ble raskt meget populær på 1950-tallet, med 20 000–30 000 tilskuere på rennene. Utøverne likte konseptet, og konkurransene fikk i løpet av få år status som noen av de viktigste i sesongen. Allerede i 1956 var det TV-sending fra nyttårsrennet. Fra 1960 ble hele Hoppuka produsert for TV-sendinger.

Etter tysk dominans på slutten av 1950-tallet med blant annet tre seire sammenlagt til Helmut Recknagel, ble det Norge og Finland som vant åtte sesonger på rad fra 1962 til 1969. Bjørn Wirkola vant tre ganger på rad – 1967, 1968 og 1969. Første halvdel av 1960-tallet fikk Recknagel og andre hoppere fra DDR ikke konkurrere i Vest-Tyskland etter byggingen av Berlinmuren. De kunne dermed bare delta i to av de fire rennene og var uten sjanse i sammendraget. Først i 1969/1970 kunne Horst Queck fra Øst-Tyskland bryte den nordiske dominansen og ta seieren i sammendraget.

På 1970-tallet tok østtyske og østerrikske hoppere tilbake tronen og vant de fleste hoppukene. For norske hoppere ble det over 20 år uten seier fra Ingolf Mork i 1971/1972 til Espen Bredesen i 1993/1994. På 1980-tallet preget særlig duellen mellom Matti Nykänen og Jens Weissflog rennene. Weissflog vant totalt fire ganger sammenlagt, mens Nykänen måtte nøye seg med to. Weissflog tok sin siste seier i 1995/1996 og er den eneste hopper som har vunnet Hoppuka sammenlagt både med V-stil og den tidligere teknikken med samlede ski. Den første som vant Hoppuka med V-stil, var Toni Nieminen i 1991/1992.

I 2001/2002 ble Sven Hannawald den første som klarte å vinne alle fire enkeltrennene i samme hoppuke. Før ham hadde hele elleve hoppere vunnet tre av de fire rennene samme sesong. Senere har også Kamil Stoch og Ryoyu Kobayashi klart dette.

I 2005/2006 ble det for første gang delt seier i sammendraget. Både Janne Ahonen og Jakub Janda fra Tsjekkia endte med 1081,5 poeng etter fire renn. Etter dette dominerte Østerrike og Polen stort, med 11 av 13 mulige seire fra 2009 til 2021.

Halvor Egner Granerud ble i 2022/2023 den første norske vinner sammenlagt siden Anders Jacobsen i 2006/2007.

Hoppuka har gjennom historien vært lengst framme i utviklingen av hoppsporten. Nye regler og bruk av teknologi har ofte blitt brukt først i disse rennene. I 1964/1965 ble poengberegningen for første gang gjort ved hjelp av datamaskiner. Hoppuka var først med videomåling av lengde, og allerede på 1970-tallet fikk rennene en tittelsponsor som bidro til at Hoppuka var tidlig ute i utviklingen fra amatøridrett til profesjonell idrett.

En særegenhet ved Hoppuka er duellsystemet som brukes i første omgang i hvert renn. Hopperne konkurrerer i par, der hopperen med den beste poengsummen går videre til andre omgang. I tillegg går de fem beste taperne av duellene videre som såkalte lucky losers («heldige tapere»). Duellene settes opp på bakgrunn av resultatet i kvalifiseringen: nummer 1 møter nummer 50, nummer 2 mot nummer 49 osv. Systemet ble innført til Hoppuka i 1996/1997 for å øke underholdningsverdien på rennet. I tillegg blir kvalifiseringsrennet av større betydning. Duellsystemet har blitt et fast innslag i Hoppuka, til tross for at det er sportslig omstridt. Kritikerne peker særlig på at systemet fører til at det sjelden vil være de 30 beste hopperne fra første omgang som går videre.