Hole

Krokskogen utgjør et høytliggende, skogkledd skogområde som for størstedelen er dekket av permiske lavabergarter. Disse harde basaltene ligger over eldre og løsere kambrosiluriske lag ved Tyrifjorden og danner bratte skrenter ned mot disse. Flere av lavaåsene når høyere enn 500 meter over havet. Holes høyeste punkt finner en lengst øst i kommunen, på grensen til Ringerike. Her når Mørkreiåsen, en ås bestående av syenitt, en permisk dypbergart, 574 meter over havet.

De kambrosiluriske lagene (kalkstein og leirskifer) og en noe yngre, rød sandstein (ringerikssandstein) utgjør berggrunnen på hele Holehalvøya mellom Steinsfjorden og Tyrifjordens hoveddel.

I lavlandet er det atskillige løsavsetninger som danner grunnlaget for et betydelig jordbruk. I Hole finnes flere naturreservater, blant annet Hurumåsen (kalkfuruskog) og Ullerntangen (geologiske naturminner). Det er et landskapsvernområde på Biliåsen.

Kaldeste måned er januar med normal på –4,0 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i august med normal på 99,4 millimeter, og minst er det i februar med normal på 18,7 millimeter (Hverven målestasjon).

Bosetningen er særlig konsentrert til de lavereliggende strøkene på Holehalvøya i nordvest. Av Holes befolkning bor rundt 70 prosent i dette området, resten øst for Tyrifjorden/Steinsfjorden.

Hole har på grunn av sin nærhet til Hønefoss og Oslo hatt en praktisk talt kontinuerlig befolkningsvekst siden 1950-tallet, og folketallet ble doblet fra første halvdel av 1960-tallet til 2014. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 1,2 prosent for Buskerud som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Hole. Tettstedene er til sammen 3,0 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Andre viktige tettbebyggelser i Hole er administrasjonssenteret Vik og det nærliggende boligområdet Løken.

Kommunen har flest arbeidsplasser innen helse- og sosialtjenester, undervisning og varehandel. Den beskjedne industrien i kommunen består helt overveiende av verkstedindustri. Kommunen har næringsparker på Helgelandsmoen, Sundvollen og Sollihøgda.

I 2023 pendlet 2414 av kommunens innbyggere ut av kommunen, særlig til Ringerike, Oslo og Bærum, mens 1299 pendlet utenfra til arbeidsplasser i kommunen.

Jordbruket i Hole er betydelig, med vekt på kornproduksjon og hagebruk, særlig fruktdyrking. I Hole ligger Stein gård, som var Buskeruds største, med rundt 1000 dekar dyrket mark og 3800 dekar skog. Skogavvirkningen i 2022 utgjorde 17 247 kubikkmeter.

E16 (Oslo-)Sandvika–Hønefoss–Filefjell–Bergen går over Sollihøgda, langs Tyrifjordens østside, over Kroksund og til Hønefoss. Ved Skaret på nordsiden av Sollihøgda tar fylkesvei 285 av til Lier og Drammen. Hole har hyppige bussforbindelser til Oslo og Hønefoss.

Den militære virksomheten i Hole (Helgelandsmoen) ble avviklet i 2005. Området er senere blitt boligområde og næringspark.

Hole hører til Sør-Øst politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Hole kommune tilsvar soknet Hole i Ringerike prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i Interkommunalt politisk råd for Ringeriksregionen sammen med Ringerike, Jevnaker, Krødsherad og Modum.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hole til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

For statistiske formål er Hole kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 16 grunnkretser:

• Stein: Steinsfjerdingen, Brenna, Steinsåsen, Blomshøgda/Vik, Kroksund
• Sundvollen: Sundvollen, Elstangen/Haglund, Nes/Sønsterud, Sollihøgda, Krokskogen
• Røyse: Helgelandsmoen, Stadum/Gomnes, Svingerud/Svendsrud, Fjeld/Hundstad, Vestre Ruud/Leine, Bønsnes/Svarstad

Hole har mange rike historiske minner og flere steinalderfunn. Fra jernalderen i Norge har man funnet Svingerudsteinen, med en av de eldste runeinnskriftene som finnes. Ifølge sagaen skal Halvdanshaugen på Stein gård romme Halvdan Svartes hode.

På Storøya finnes flere fredede bygninger, et galleri (Storøen gård) og en populær golfbane. På Frognøya holdt ribbungene til på 1200-tallet. På Bønsnes skal Sigurd Syrs kongsgård ha ligget, der Olav den hellige trolig vokste opp.

Bønsnes kirke, trolig bygd rundt år 1200, er ombygd flere ganger. Hole kirke ble oppført rundt 1200 og utvidet på 1600-tallet. Den ble rammet av lynnedslag i 1943 og brant ned til grunnen. Kirken ble gjenreist i 1950, og middelalderdelen ble beholdt som kapell inntil det nye kirkeskipet.

På gården Mo på Holehalvøya står en bautastein over dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813–1882), som var født og oppvokst der.

Den historiske kongeveien over Krokskogen fra Lommedalen i Bærum og ned Krokkleiva var inntil veien over Sollihøgda åpnet i 1858 hovedvei mellom Oslo og Ringerike.

I kommunen ligger flere campingplasser og overnattingssteder. Sundvollen hotell, tidligere skysstasjon, har over 300 års tradisjon som overnattingssted. Vik skysstasjon er fredet.

AUF har leirsted på Utøya i Tyrifjorden. Dette var 22. juli 2011 åsted for den verste terrorhandlingen i nyere norsk historie.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har fire gullkroner, plassert over hverandre, mot en rød bakgrunn; symboliserer kongetilknytning.

Navnet er opprinnelig navnet på prestegården, norrønt Hólar, flertall av hóll, ‘rund høyde’.

• Buskerud
• Norges geografi
• Ringerike

• Hole kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hole

• Bakke, Gudmund (2001): Hole bygdebok, første av seks bind.