Hohenlohe – Store norske leksikon

Hohenlohe er en tysk adelsslekt som stammer fra en yngre sønn av Everard, hertug av Franken (død ca. 900). Slekten har navn etter borgen Holloch ved Uffenheim i Bayern, og fra rundt 1230 førte slekten grevetittel. Sønnene til grev Georg 1 (1488–1551) delte familiens besittelser og grunnla de to hovedlinjene av slekten, den eldre og den yngre.

Faktaboks

Uttale: håənlå:ə

Huset Hohenlohe regjerte som suverene fyrster til 1804–1806, da fyrstedømmene ble innlemmet i Bayern og Württemberg.

Den eldre linje

Til den eldre linjen hører tre grener, som alle fikk riksfyrstetittel i 1764: Grenen Hohenlohe-Langenburg eier fremdeles slottet Langenburg i Baden-Württemberg.

Grenen Hohenlohe-Oehringen eide enorme godser i Schlesien, og disse ble i 1861 gjort til et hertugdømme med navnet Ujest.

Til grenen Hohenlohe-Ingelfingen hører feltherren Friedrich Ludwig (1746–1818), prøyssisk general og stattholder i Franken, og hans sønnesønn Kraft Karl (1827–1892), som var prøyssisk general og militærforfatter, og utmerket seg under den fransk-tyske krig i 1870–1871.

Den yngre linje

Til den yngre linje hører fire grener: Grenen Hohenlohe-Bartenstein und Jagtsberg ble riksfyrster i 1744, grenen Hohenlohe-Waldenburg i 1757.

Grenen Ratibor und Corvey fikk fyrstetittel i 1807, og arvet i 1834 hertugdømmet Ratibor i Schlesien og fyrstedømmet Corvey i Westfalen.

Grenen Hohenlohe-Schillingsfürst fikk fyrstetittel i 1845. Til denne grenen hører fyrst Chlodwig (1819–1901), som var tysk rikskansler i perioden 1894–1900, og hans bror Gustav (1823–1896), som ble kardinal i 1866.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utenlandske slekter

Jon Gunnar Arntzen

Cand. mag