Hitra

Geologisk er Hitra vesentlig bygd opp av kaledonske, magmatiske bergarter (dioritt og granitt), med noe grunnfjellsgneis i nord og en smal stripe med devonsk sandstein i sørøst langs trondheimsleia.

Det meste av Hitra er flatt og myrlendt med myrvidder som ligger opp til 100 meter over havet. Det store Havmyran naturreservat ble opprettet i 1982 og omfatter 38 kvadratkilometer. Det ligger fra 60 til 100 meter over havet, og består av et variert myrlandskap. Havmyran er siden 2003 et Ramsar-område.

Opp fra myrviddene stikker koller, høyest i granitten i sørvest og midt på øya. Høyeste topp er Mørkdalstua (345 meter over havet) i sørvest.

Befolkningen har gått i bølger i etterkrigstida, med 5382 innbyggere i 1950 som høyeste folketall og 4021 i 2006 som laveste folketall. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 12,5 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

I hele etterkrigstida har det skjedd en fraflytting fra småøyene og en fortetting rundt sentra. Over to tredjedeler av befolkningen er bosatt på øya Hitra, det meste av bosetningen for øvrig ligger på øyene nord for hovedøya: Fjellværøy, Dolmøy og Ulvøy.

Bosetningen ligger spredt langs kysten med tettere bosetning i tettstedene Fillan, som er kommunens administrasjonssenter, og Hestvika, samt tettbebyggelsen Sandstad, og ellers ved Ansnes og Kvenvær. 80 prosent av befolkningen er bosatt i de tre skolekretsene langs fylkesveg 714 i nordvest: Strand (Sandsand og Hestvika), Fillan og Barman (Melandsjø).

Sammen med nabokommunen Frøya har Hitra den høyeste andelen innvandrere i Trøndelag. 20,7 prosent (2019) av befolkningen er innvandrere, og de største gruppene er fra Polen og Litauen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Hitra. Tettstedene er til sammen 1,9 km².

Næringslivet i kommunen – og i nabokommunen Frøya, er i sterk grad bygd opp rundt havbruksnæringen. Sentrale aktører er blant andre de to store oppdrettsfirmaene Marine Harvest og Lerøy, sammen med krabbefabrikken Hitramat.

21 prosent (2018) av arbeidsplassene på Hitra er knyttet direkte til akvakultur og sjømatindustrien. I tillegg kommer leverandørindustri, bemanningsbyrå og andre ringvirkninger.

Industrien er sterkt sjørettet, og det meste av industrisysselsettingen er knyttet til fiskematindustri, og leverandører til havbruksnæringa.

Hitra er kjent for sin store bestand av hjort og rådyr. I årene 2012–2018 ble det i gjennomsnitt felt 955 hjort og 300 rådyr hvert år.

Hitra vindparkpå Eldsfjellet åpnet i 2004 med 24 vindmøller. Utvidelsen Hitra II vindpark åpnet våren 2019 med 26 nye vindmøller.

Hitra har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Djupå (i drift fra 1998), med en årlig produksjon på 0,05 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Lokalavisen Hitra–Frøya har kontor på Fillan og kommer ut to ganger ukentlig.

Fylkesveg 714 går fra Orkanger gjennom Snillfjord og via Hitratunnelen til Sandstad på Hitra. Den går over østre del av Hitra til Kjerringvåg på Dolmøya der Frøyatunnelen fører til Hammarvika på Frøya.

Rundt hovedøya Hitra går fylkesveg 713. Ulvøya har broforbindelse med Fjellværøya, som fikk fast veiforbindelse med Hitra i 1992.

Hitra har hurtigbåtforbindelse med Kristiansund og Trondheim fra Sandstad. Det er bilferge fra Forsnes til Aukan i Tustna og videre til Smøla.

Det er sykehjem, idrettshall og videregående skole på Fillan. Guri Kunna videregående skole ble etablert i 2016 ved sammenslåing av Hitra og Frøya videregående skoler. Skolen har to avdelinger, tilsvarende de tidligere skolene fra 1977.

Kommunen har seks barneskoler; én av dem er en kombinert barne- og ungdomsskole på Fillan med ungdomstrinn for hele kommunen.

Hitra hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Frøya, Heim, Orkland, Rindal og Skaun.

Hitra kommune tilsvarer de fire soknene Fillan, Hitra, Kvenvær og Sandstad i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hitra til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Den første Hitra kommune ble opprettet i 1837, da formannskapslovene ble innført. Kommunen ble i 1877 delt i Hitra og Frøya kommuner. I 1866 ble Hitra kommune delt videre i Hitra og Fillan. Hitra kommune ble i 1913 splittet i Hitra og Kvenvær, og Fillan ble i 1914 delt i Fillan og Sandstad kommuner. Deretter var det i 50 år framover 4 kommuner på øya Hitra.

Den nåværende kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommuner Hitra, Sandstad, Fillan og Kvenvær, og ble utvidet fra 2020 ved at en del av Snillfjord ble lagt til kommunen.

Severdigheter på øya Hitra er Hestneshulen, middelalderkirken på Dolm, Fillan kirke fra 1789, Forsnes kapell fra 1763 (flyttet hit fra Hakkbuan i Kvennværet i 1935) og Dolmen miniatyrby med ca. 1000 hus, båter og havneanlegg.

Kystmuséet i Sør-Trøndelag på Fillan har natur- og kulturhistoriske utstillinger og en utstilling om 1920-årene.

Bygdesangen, «Hitra, med sol over verslitne kollar», er skrevet av Emil Herje.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987; det viser et sølvfarget hjortehode mot en blå bakgrunn. Motivet illustrerer hjortebestanden på øya.

• Trøndelag
• Trondheimsfjorden

• Hitra kommunes nettsider
• Hitra Kysthavn
• SSB: kommunefakta Hitra
• Kystmuseet i Sør-Trøndelag
• Havmyran naturreservat

• Fjeldberg, Herman: Hitra og Frøyas Beskrivelse : et bidrag til det gamle Hitra prestegjelds historie, 1926
• Fugelsøy, Maurits: Hitra: øya og folket, 1958-62, 2 b.
• Olsen, Krister mfl: Over stokk og stein : veier på Hitra og Frøya i gammel og ny tid. 2015
• Sivertsen, Svend Ingar mfl: Endring : Hitra kommune 1964-2014. 2014
• Utseth, Sverre R.: Hitraboka : Gårds- og slektshistorie, Sandstad sokn, 1989, isbn 82-991983-0-5
• Vik, Marie mfl. Vegen til havet : fastlandsforbindelsene til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Utgitt av Snøfugl forlag, 2002. isbn 82-7083-269-3