Hidra

Lakseoppdrett og fiske er viktigste næringer, med fiskemottak og -foredling i det største tettstedet, Kirkehamn, vest på øya. I øst ligger Rasvåg, med eldre trehusbebyggelse, hvorav mange benyttes som fritidsboliger. Øya mottar også en del turistbesøk.

Hidra har fergeforbindelse med fastlandet på strekningen Kvellandstranda-Launes på fylkesvei 469.

Eidekanalen på 170 meter er anlagt for å gjøre det mulig for småbåter å ta seg mellom Hidrasundet og Rasvågen.

Den gamle skolestua i Rasvåg er tatt i bruk som museum, «Fedrenes minne», en original samling som forteller øyas historie. Hidras strategiske plassering gjorde at tyskerne anla et omfattende artillerianlegg på Hågåsen over Kirkehamn, som i dag er et populært utfartssted og utkikkspunkt.

Hidra var 1893-1965 også navnet på en kommune bestående av øya Hidra og de tilstøtende øyene, i alt 58, samt fastlandet innenfor fra Abelsnes til Åna-Sira. Den ble opprettet 1893 ved deling av kommunen Hidra og Nes, og ble sammen med Gyland og Bakke innlemmet i Flekkefjord i 1965. Hidra var ved nedleggelsen 90 km² og hadde 1277 innbyggere.

Øynavnet Hidra er dannet av flertallsformen Hitrar, av norrønt Hitr, som kan bety 'den splittede' eller 'oppskårne'. Dette sikter til at øya nesten er delt i to av fjorden innenfor Rasvåg og dalsøkket over til Hidrasund. Gjennom dalsøkket går nå en smal kanal, Eiekanalen, som gjør at øst- og vestdelen av øya er fysisk adskilt fra hverandre av vann, men forbundet med en bro.

• Norsk fiskerihistorie
• Fiskeoppdrett
• Norges geografi
• Norges befolkning