Herman Francis Mark, Herman Franz Mark
Herman Mark var en østerrisk-amerikansk kjemiker, som er kjent for sin store internasjonale innsats som pinoner innen polymerkjemi. Han forfattet mer enn 600 vitenskapelige publikasjoner, 20 bøker og etablerte av en rekke større verker og tidsskrifter i polymerkjemi.
Han var både teoretiker og praktiker. Han arbeidet i forskningslaboratorier i både i industrien og på universiteter.
Herman Mark vokste opp i Wien. Hans far, Herman Carl Mark (1861–1927), var lege og venn av Sigmund Freud. Han var jøde, men konverterte til kristendom da han giftet seg.
Mark arbeidet i Østerrike og Tyskland før 1938 og i USA fra 1940 etter to år i Canada. Han startet som en meget aktiv røntgenkrystallograf i 1920-årene og var en pioner i bruk av elektrondiffraksjon i begynnelsen av 1930-årene.
Under første verdenskrig kjempet han med personlig suksess på sentralmaktenes side, men ble fanget og satt i fengsel ett år på slutten av krigen. Da startet han sine studier i organisk kjemi, som han avsluttet i 1921 med en doktorgrad hvor han fremstilte et fritt radikal (pentafenyletyl). I 1922 ble han ansatt ved avdelingen for tekstilkjemi ved Fritz-Haber-Institut für physikalische Chemie i Dahlem i Berlin, hvor han ble Odd Hassels veileder da sistnevnte kom i 1923.
Mark publiserte over hundre røntgenografiske undersøkelser av krystallstrukturen av en rekke stoffer, både uorganiske (som grafitt sammen med Hassel), enkle organiske og polymere stoffer som cellulose og naturgummi på 1920-tallet.
I 1926 ble han visedirektør for et av IG Farbens laboratorier i Ludwigshafen. Der fikk han tid og ressurser til å bygge utstyr for elektrondiffraksjon. Med dette bestemte de C–Cl-avstanden i karbontetraklorid og en rekke andre små molekyler. Både Linus Pauling og Odd Hassel kom innom for å lære om denne nye metoden. Linus Pauling fikk bygget tilsvarende utstyr ved Caltec i 1930-årene. Det samme fikk Hassel gjort i Oslo ti år senere.
Da nazistenes makt økte i Tyskland, ble Mark oppsagt i 1932 fordi hans far var jøde. Han dro da tilbake til Wien og ble professor i fysikalsk kjemi ved universitetet der. Etter Anschluss i 1938 ble han arrestert, men greide å rømme via Sveits til Canada. To år etter dro han til USA, hvor han ble ansatt ved The Polytechnic Institute of Brooklyn. Her etablerte han det første forskningsinstituttet i polymerkjemi i USA i 1946. Det ledet han frem til han ble pensjonist i 1964. Som pensjonist fortsatte han meget aktivt sitt arbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.