Herculaneum var en oldtidsby i regionen Campania i Italia, mellom Napoli og Pompeii, ved foten av vulkanen Vesuvs vestre skråning. Herculaneum ble, som Pompeii, fullstendig ødelagt ved Vesuvs utbrudd 24. august år 79 evt. Byen ble begravd av aske og regn, som ble til en hard vulkansk stein (tuff). Dette har ført til at også organisk materiale fra byen er bevart. Arkeologiske utgravninger begynte i 1738, og pågår fortsatt. Deler av ruinbyen ligger begravd under den moderne byen Ercolano.
Herculaneum
Herculanum, byen som ble begravd av varme askestrømmer i år 79.
Atriumet i Telephus huset. Huset har vært over tre etasjer og ca 180 m2 stort. Mange av husene har rødfagede marmorlignende søyler.
Brolagt gate med søylegang.
En av de mange mosaikkene med bilde av Neptun og Amphtride.
"Grande taberna" var en av mange spisesteder (gatekjøkken) i Herculaneum.
Herculaneum ble ekstra kjent når det ble funnet mange skjelletter i båthusene ved havnen på 1980-tallet.
Herculaneum. Casa dei Cervi med peristyl; åpen gård omgitt av søyleganger. Over sees noe av bebyggelsen i byen Resina, som delvis ligger over Herculaneum.
Historie
Muligens fantes det opprinnelig et oskisk, senere etruskisk, samfunn i Herculaneum, men det første egentlige byanlegget skyldes greske kolonister ved slutten av 600-tallet fvt. De gav byen navnet Herakleion, tilsvarende det latinske navnet Herculaneum. Senere var byen i samnittenes makt. I 89 fvt. ble byen underlagt Romerriket som municipium.
Likesom Pompeii ble Herculaneum i 63 evt. sterkt skadet av jordskjelv, og var i det vesentlige gjenreist da den 24. august år 79 evt. ble fullstendig ødelagt ved Vesuvs utbrudd. Byen hadde da omkring 5000 innbyggere.
Arkeologiske utgravninger
Under de første utgravningene, som begynte i 1738, var hensikten å få tak i kunstverker og kostbarheter. Dette lyktes man godt med på 1700-tallet, men senere utgravninger har i mindre grad avdekket betydelige kunstverker. Teateret med plass til 1500 tilskuere og patrisiervillaene var rikt utsmykket med skulpturer. Enestående er samlingen av bronsestatuer, vesentlig kopier av berømte greske arbeider (hvilende Hermes, drukken Silenos og en rekke kvinnestatuer), likesom de øvrige kunstverkene fra Herculaneum finnes i Napolis museum. Funnet av vel 1800 forkullede papyrusruller i den såkalte Villa dei Papiri, med vesentlig epikureiske tekster, vakte stor oppsikt. Norske forskere som Brynjulf Fosse, Ragnar Jensen og Knut Kleve gjorde fra 1980-årene en stor innsats i åpning, bevaringen, avfotograferingen og tolkningen av disse.
Stort anlagte utgravninger som begynte i 1927 og ennå pågår, har frilagt en betydelig del av den gamle byen, hvor det finnes idrettsanlegg, badeanlegg, eksklusive boliger med statuer, mosaikker og malerier, og en åpen plass omgitt av søyleganger. Gatene er brolagt og har fortau. Foruten husene langs den gamle havstranden og oppover Vesuvs skråning, finnes tallrike enkle beboelseshus, som kan minne om leiegårder. Flere steder er andre etasje bevart; her preges gatebildet av balkonglignende utbygg, båret av bjelker, som man har kunnet sette inn etter de forkullede rester av det gamle treverket.
Det har vært vanskeligere å drive utgravninger i Herculaneum enn i Pompeii fordi byen ble begravd av aske og regn, som ble til en hard vulkansk stein (tuff). Men dette har også ført til at det i Herculaneum er bevart organisk materiale (tre, papyrus og tekstiler) som ikke finnes i Pompeii. Det er utgravd et fullstendig forretningskvarter, som utelukkende består av butikklokaler og opplagsrom. Herculaneums forum og den nordlige delen av byen ligger utilgjengelig under det moderne Ercolano.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.