Henri Sainte-Claire Deville

I 1851 ble Deville professor ved École normale supérieure i Paris. Der ble han fremfor alt kjent for sine arbeider med å fremstille aluminium. Metallet var i sin tid oppdaget av Hans Christian Ørsted og fremstillingen ble videreutviklet av Friedrich Wöhler. De fremstilte aluminium i en komplisert prosess fra aluminiumklorid som ble redusert med kalium, men utbytte var lite og i form av et grått pulver.

Deville erstattet kalium med natrium og aluminiumklorid med natriumaluminiumklorid. Han arbeidet videre med å utvikle en industriell prosess for fremstilling av aluminium fra bauxitt, og i juni 1855 kunne han fremlegge en blokk aluminium i det franske vitenskapsakademi. Samme år ble barrer av dette metallet den store sensasjonen på verdensutstillingen i Paris.

Devilles prosess førte til at aluminium ble billigere og kunne brukes til fremstilling av kjeler og andre husholdningsartikler. Devilles fremstillingsmetode for fremstilling av aluminium ble i 1886 erstattet av Hall-Héroult-prosessen.

Deville fremstilte også blokker av magnesium og bestemte egenskapene til magnesium. Han fremstilte også større mengder av noen tungtsmeltende metaller (mangan, krom, nikkel og kobolt). Han arbeidet også med platinametallene og greide å skille dem.

Etter oppdrag av den russiske regjering utarbeidet han metoder for fremstilling av platina, og dette førte videre til at han 1872 ble overlatt fremstillingen av den platina-iridiumlegering som den internasjonale kilogram- og meterprototypen er laget av.