Hellefoss (bedrift)

Hellefos Træsliberi ble anlagt i 1889 ved den nederste av fossene i Drammenselva. Det var trelasthandler Ole Haugan som etablerte bedriften sammen med ingeniør Lars Lysgaard og trelasthandler Anders J. Aas. Haugan drev trelastfirmaet Ole Haugan & Co i Drammen. Sliperiet i Hellefossen ble startet med en aksjekapital på 180 000 kroner.

Haugan kjøpte for øvrig etter hvert ut Aas' og Lysgaards eierandeler i sliperiet. Med utstyret som ble installert i 1889 produserte sliperiet 5000 tonn 50 prosent våt tremasse i året. I 1891 var det 30 ansatte i Haugans sliperi.

Den andre bedriften i det sammenslåtte foretaket Holmen-Hellefos, Holmen Papirfabrik i Drammen, ble grunnlagt i 1883. Det var en ukombinert bedrift hvor det kun foregikk papirproduksjon. Mye av tremassen ble levert av Labro Træsliberi ved Kongsberg. I 1898 var for øvrig Holmen Papirfabrik den eneste ukombinerte treforedlingsbedriften i Drammensdisktriktet.

Utover på 1890-tallet ble det vanskelig for de to bedriftene å klare seg på egen hånd. Både sliperiet og papirfabrikken slet økonomisk. Holmen Papirfabrikk var nær ved å gå over ende våren 1898. Foretaket hadde ikke økonomi til å integrere tremasse- og papirproduksjon.

Det stod ikke bedre til hos Ole Haugan i Øvre Eiker. I 1897 satte han i gang så store utbyggingsprosjekter ved sliperiet i Hellefossen, at det holdt på å knekke hans økonomi. Industriminister Georg Thilesen fra Drammen tok i denne situasjonen initiativet til en «redningsaksjon».

Det nye selskapet Holmen-Hellefos overtok papirfabrikken og sliperiet. En aksjekapital på tre millioner kroner skulle stables på bena, og papirmaskinen i Drammen skulle flyttes til Hokksund. Det var ikke mulig å få fulltegnet aksjekapitalen og den planlagte flyttingen av papirmaskinen til Hellefossen måtte utsettes. Økonomien var så svak at papirproduksjonen i Drammen ble stanset helt i perioden 1899–1905. Alt ble derfor satset på sliperiet de første årene etter fusjonen.

Bortsett fra et tilbakeslag i 1908–1909 hadde Holmen-Hellefos gode tider fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Det var derfor mulig for foretaket å modernisere. Papirproduksjonen som hadde ligget nede siden 1899, kom i gang igjen i 1906. Det ble innkjøpt en ny maskin fra USA og satset fullt og helt på avispapir. Det høye innholdet av tremasse i avispapir var en fordel for Holmen-Hellefos. Tresliperiet i Øvre Eiker kunne dermed forsyne fabrikken i Drammen med hoveddelen av råstoffet som trengtes. Foretaket ble på den måten mer uavhengig av markedsprisene på tremasse.

Under første verdenskrig fikk bedriften betydelige økonomiske problemer. Det endte til slutt med refinansiering og nytt eierskap. Den gamle planen om å flytte papirmaskinen til Hellefoss ble tatt fram igjen og realisert i 1917. Tremasse- og papirproduksjonen var dermed samlet på samme sted. Det var oppgang i bransjen i årene etter første verdenskrig. Om lag 150 arbeidere hadde sitt virke i fabrikken disse årene.

Konjunkturene i bransjen skiftet brått. Problemene tårnet seg opp på begynnelsen av 1920-tallet. For Holmen-Hellefos førte det til at Den norske Creditbank (DnC) kom inn som største eier i 1922. Selv om foretaket slet under lavkonjunkturen i mellomkrigsårene, og som andre produsenter opplevde salgssvikt og følgelig nedgang i produksjonen, gikk det likevel bedre for Holmen-Hellefos enn for mange andre i bransjen. I 1932 hadde bedriften en produksjon på 7000 tonn avispapir og 12 000 tonn tremasse. Det var en nedgang fra 12 000 tonn papir og i overkant av 20 000 tonn 50 prosent våt tremasse i 1930. I 1934 var bunnen nådd.

Etter hvert ble det igjen grunnlag for nyinvesteringer og moderniseringer. I 1937 ble både tresliperiet og papirmaskinen modernisert. Det beredte grunnen for produksjonsøkning, slik at årskvantumet i 1940 var kommet opp i nærmere 30 000 tonn tremasse og 17 000 tonn papir.

Andre verdenskrig var en stillstandsperiode med lange produksjonsavbrudd for bedriften. Etter hvert trakk Den norske Creditbank seg ut av foretaket. I 1942 ble bedriften overtatt av Norsk Elektrokemisk Aktieselskap (NEA). Sigurd Rinde og Thorvald Johnsen jr. var de sentrale skikkelsene i NEA. Sigurd Rinde var direktør i selskapet.

I tillegg til Holmen-Hellefos hadde NEA overtatt tresliperiene Vafos i Sannidal og Trælandsfos ved Flekkefjord. NEA hadde den største eierandelen, men familien Rinde, disponent Erichsen, Bjarne Frang, Thorvald Johnsen og andre småaksjonærer hadde også sine andeler i bedriften. Etter andre verdenskrig kjøpte Rinde NEAs andel i Holmen-Hellefos og etter hvert også Erichsens andel. Rinde ble dermed de dominerende eierne.

Etterkrigstiden var en oppgangsperiode for bransjen generelt og Holmen-Hellefos var en del av den. Nyansettelser, investeringer og utbedringer preget perioden fram mot 1970. Etterkrigstiden ble innledet med ombyggingen av fabrikken fra damp til elektrisitet som drivkraft. Den gamle papirmaskinen fra 1905 ble utbedret på alle punkter. Da papirmaskinen var ny, var hastigheten cirka 12 m/min., på 1930-tallet var den kommet opp i 200 m/min., og i 1970 nådde den 350 m/min.

Stabiliteten og framgangen fra 1960-årene vedvarte ikke. Ved inngangen til 1970-årene var det om lag 160 ansatte ved bedriften. Utover på 1970-tallet ble det vanskeligere tider for bransjen. Holmen-Hellefos måtte omstille for å sikre foretakets framtid. Bedriften kunne ikke fortsette med avispapirproduksjon. Ledelsen valgte å satse på papir til pocketbøker og andre billigbøker. Det var en vellykket strategi. Bedriften unngikk således de største bemanningsreduksjonene.

Ved inngangen til 1980-årene var det 140 ansatte i foretaket. «Det at en innså dette på et tidlig tidspunkt og startet en omstillingsprosess, gjorde at Holmen-Hellefos ble en av de ytterst få treforedlingsbedriftene som overlevde den store strukturkrisen på 70-og 80-tallet», skriver Bent Ek.

I 1986 ble det satt i gang med en omfattende ombygging av papirmaskinen. Hastigheten og produksjonsvolumet økte. Utover på 1990- tallet ble det gjort ytterligere utbedringer, slik at maskinen i 1995 var oppe i en hastighet på 500 m/min. og årsproduksjon passerte 40 000 tonn. I 2004 ble det produsert 50 000 tonn bok- papir. Til denne produksjonen var det behov for 110 ansatte.

På 1980-tallet skjedde det også endringer i bedriftens eierskap. I 1983 overtok Orkla to tredjedeler av aksjene i NEA. I 1986 fusjonerte Orkla-konsernet med Borregaard. Den famlieeide bedriften Holmen-Hellefos ble en del av et storkonsern. Rindefamilen hadde da vært dominerende i bedriften i over 40 år.

Foretaket skiftet navn til Borregaard-Hellefos i 1992. I 2004 solgte Borregaard bedriften til Hellevad AS, som samtidig kjøpte Borregaard Vafos AS ved Kragerø. I 2013 gikk Hellefoss konkurs, men startet opp igjen samme år med nye eiere. Navnet ble da Hellefoss Paper.