Rett etter fredsslutningen ble det, som på flere andre av Forsvarets «-moer», oppsatt og utdannet infanteri-bataljoner til Tysklandsbrigaden, uten av dette satte særlige spor i selve leirbebyggelsen. En tid ble Heistadmoen også benyttet som krigsfangeleir.
I perioden 1953–2003 ble leiren brukt av ulike avdelinger i Forsvaret. Blant annet hadde Telemark regiment standkvarter på Heistadmoen. Enkelte avdelinger hadde også helårsøvelser, og den samlede aktiviteten gjorde at det ble behov for flere nye bygg, og en generell høyere standard på leirbebyggelsen. Det ble bygd våpen- og kjøretøyverksteder, gymnastikksal med svømmehall, kantine/velferdsbygg, befalsforlegninger og flere spesialbygg. Flere familieboliger til befal kom til, de fleste ble oppført i 1953 og 1962–1964.
Tidlig på 1960-tallet ble det anlagt nye forlegninger øst i leiren, samt nye undervisningsbygg. Dette fordi Infanteriets skole- og øvingsavdeling (ISØ) fikk standkvarter på Heistadmoen da Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 (IØ 1), som hadde vært i leiren siden 1953, flyttet til Sessvollmoen. I 1976 kom det ny mannskapsspisesal, og i 1981 ble en ny kaserne for befalsskolen oppført som erstatning for en som hadde brent ned.
Heistadmoen ble standkvarter for Telemark bataljon da den ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. I den forbindelse ble leiren supplert med flere depoter, befalsforlegninger og kontorbygg, samt en del garasjer og tekniske bygg. Fra 2005 ble leiren standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 (HV-03), som overtok det territorielle ansvaret etter nedleggelsen av IR 3 i 1994.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.