Heistadmoen

Under andre verdenskrig overtok okkupasjonsmakten leiren, noe som førte til en omfattende utvidelse mot vest. Okkupantene planla opprinnelig å bruke Heistadmoen som rekreasjonsleir for tyske soldater, men den endte med å også være leir for hunde-, heste- og, mot slutten av krigen, også et bilkompani. Det ble oppført en rekke nye bygg: Kjøkken, mannskapsforlegninger, garasjer, sykestue, hundestaller og den karakteristiske administrasjonsbygningen ved leirporten. Fram til 1942 vokste leiren med omkring 70 % regnet i antall bygg og anlegg.

Rett etter fredsslutningen ble det, som på flere andre av Forsvarets -moer, oppsatt og utdannet infanteri-bataljoner til Tysklandsbrigaden, uten av dette satte særlige spor i selve leirbebyggelsen. Heistadmoen ble også benyttet som krigsfangeleir. I perioden 1953–2003 ble leiren benyttet av ulike avdelinger i Forsvaret, blant annet som standkvarter for Telemark regiment. Det ble nå gjennomført helårsøvelser, og til sammen gjorde aktiviteten at det ble behov for flere nye bygg og høyere standard: Våpen- og kjøretøyverksteder, gymnastikksal med svømmehall, kantine/velferdsbygg, befalsforlegninger og flere spesialbygg. Det ble også bygd flere familieboliger til befal, de fleste oppført i 1953 og 1962/1964.

Tidlig på 1960-tallet ble det anlagt nye forlegninger øst i leiren og nye undervisningsbygg. Dette fordi Infanteriets skole- og øvingsavdeling (ISØ) fikk standkvarter på Heistadmoen da Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 (IØ 1), som hadde vært i leiren siden 1953, flyttet til Sessvollmoen. I 1976, kom det ny mannskapsspisesal, og i 1981 ble en ny kaserne for befalsskolens oppført som erstatning for en som hadde brent ned.

Heistadmoen ble standkvarter for Telemark bataljon da den ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. Da ble leiren supplert med flere depoter, befalsforlegninger, kontorbygg og en del garasjer og tekniske bygg. Fra 2005 ble leiren standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 (HV-03), som overtok det territorielle ansvaret etter nedleggelsen av IR 3 i 1994.

Heistadmoen har altså lenge spilt en sentral rolle i Forsvarets (Hærens) øvingsaktivitet. I de siste tiårene mobiliseringshæren eksisterte, foregikk en planmessig utbygging av standardiserte repetisjonssentre (rep.sentre) ved mange av Hærens skyte- og øvingsfelt (SØF). På Heistadmoen hadde det fra 1960-tallet vært et rep.senter på et eget område, en leir utenfor leir, kalt Grønvad leir eller Grønvad rep.senter. Rep.senteret ble anlagt ved atkomsten til Heistadmoen SØF tvers over fylkesveien for hovedleiren. Første utgave av Grønvad ble bygd i 1967, men ble utbygd til et moderne rep.senter i perioden 1986–1992. Bebyggelsen er svært karakteristisk for leirtypen, med sine enkle, høyst nødvendige og nødtørftige fasiliteter for forlegning/teltplass, forpleining, sanitær, undervisning etc. i forbindelse med repetisjonsøvelser.

HV-03 har ansvaret for den militære beredskapen i Telemark og Buskerud og har egen innsatsstyrke på omkring 200 mannskaper som sogner til Heistadmoen.

Heistadmoen SØF er 7028 dekar stort og ligger umiddelbart vest for leiren, mens Hengsvann SØF utgjør snaut 34 000 dekar og ligger 10–17 km nordvest for leiren, dels i Kongsberg kommune, dels i Notodden kommune. SØFene brukes av flere av Forsvarets avdelinger store deler av året, Hengsvann også av Politiet.

Heistadmoen inneholder kulturminner av nasjonal verdi. Leiren har bevart flere særegne bygg fra flere utbyggingsperioder, der særlig elementer fra leirens første tid danner et miljø av stor betydning. Av spesiell interesse er de fire depotbyggene øst i leiren, og disse er fredet av Riksantikvaren etter initiativ fra Forsvaret. Seks andre bygg i hovedleiren, inkludert administrasjonsbygget fra andre verdenskrig, er bevaringsverdige. De fleste er i dag solgt ut av forsvarssektoren. Også deler av Grønvad er omfattet av vern.