Kart over Heistadmoen.
Cirka avgrensing av dagens leir. Bleke, stiplete bygningsflater samt gråskravert grunn var tidligere del av leiren, men er ikke lenger i Forsvarets eie/bruk. Grønvad leir/rep.senter er byggene/området sørvest på kartet. Heistadmoen skyte- og øvingsfelt ligger rett til venstre for kartutsnittet.
Kart over Heistadmoen.
Heistadmoen leir har bevart flere bygninger fra den tyske utvidelsen av leiren under andre verdenskrig. Administrasjonsbygningen (bildet), som i likhet med mye av leiren ellers ligger kloss inntil fylkesvei 2768 (tidligere riksvei 85), er den som er best bevart. Bygningen har en karakteristisk utforming, og er et eksempel på hvordan okkupasjonsmakten stedvis brukte inspirasjon fra gammel norsk trehusarkitektur i byggeriet sitt.
/Forsvarsbygg.
Parti fra leirområdet. Fra venstre mot høyre: Befalsforlegning (1961), Befalsforlegning (tyskbygd) og Bataljonsbrakke (1911).

Heistadmoen er en militær leir og øvingsplass i Kongsberg kommune i Buskerud. Den ligger cirka 10 kilometer sør for Kongsberg sentrum, og fylkesvei 2768 går tvers gjennom leiren.

Faktaboks

Også kjent som

Hedenstadmoen, som var det opprinnelige navnet på leiren.

Heistadmoen var lenge en av landets største og viktigste etablissementer for utdanning av infanterister, og har spilt en helt sentral rolle i Forsvarets øvingsaktivitet.

I dag er leiren først og fremst hovedkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 (HV-03). Samtidig er øvingskapasiteten fremdeles god. Heistadmoen med tilliggende skyte- og øvingsfelt er derfor mye benyttet også av andre avdelinger i Forsvaret, og av politiet.

Historie

Heistadmoen, som opprinnelig het Hedenstadmoen, ble etablert som standkvarter for Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR 3) i 1909. Den overtok for Graatenmoen ved Skien da denne ble nedlagt. Bakgrunnen for etableringen av Heistadmoen var både at det var på trappene en ny hærordning, og at Graatenmoen var blitt for liten for de to bataljonene som øvde der. Andre alternativer for plassering av den nye leiren ble vurdert, men Heistadmoen/Hedenstadmoen ble valgt blant annet fordi området hadde kupert skogsterreng, myrer og innmark som passet godt som øvemiljø.

Leiren ble deretter utviklet og utbygd i stort tempo. 17 bygg, vesentlig brakker, ble tilflyttet fra Graatenmoen, og en del småbruksbebyggelse ble overtatt av Forsvaret. I 1913 ble den første skytebanen etablert. Det skjedde i partnerskap med Kongsberg Våpenfabrikk.

Andre verdenskrig

Den tyske leirplanen for Heistadmoen. Merk: Nord er til venstre.
Forsvarsmuseet.

Under andre verdenskrig overtok den tyske okkupasjonsmakten leiren, noe som førte til en omfattende utvidelse mot vest. Okkupantene planla opprinnelig å bruke Heistadmoen som rekreasjonsleir for tyske soldater, men leiren endte med å også være base for både hunde-, heste- og – mot slutten av krigen – bilkompanier. I den forbindelse ble det bygd blant annet nytt kjøkken, mannskapsforlegninger, garasjer, sykestue og hundestaller. Tyskerne bygde også den karakteristiske administrasjonsbygningen ved leirporten. Regnet i antall bygg og anlegg vokste leiren med omkring 70 prosent i perioden 1940–1942.

Etterkrigstiden

Rett etter fredsslutningen ble det, som på flere andre av Forsvarets «-moer», oppsatt og utdannet infanteri-bataljoner til Tysklandsbrigaden, uten av dette satte særlige spor i selve leirbebyggelsen. En tid ble Heistadmoen også benyttet som krigsfangeleir.

I perioden 1953–2003 ble leiren brukt av ulike avdelinger i Forsvaret. Blant annet hadde Telemark regiment standkvarter på Heistadmoen. Enkelte avdelinger hadde også helårsøvelser, og den samlede aktiviteten gjorde at det ble behov for flere nye bygg, og en generell høyere standard på leirbebyggelsen. Det ble bygd våpen- og kjøretøyverksteder, gymnastikksal med svømmehall, kantine/velferdsbygg, befalsforlegninger og flere spesialbygg. Flere familieboliger til befal kom til, de fleste ble oppført i 1953 og 1962–1964.

Tidlig på 1960-tallet ble det anlagt nye forlegninger øst i leiren, samt nye undervisningsbygg. Dette fordi Infanteriets skole- og øvingsavdeling (ISØ) fikk standkvarter på Heistadmoen da Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 (IØ 1), som hadde vært i leiren siden 1953, flyttet til Sessvollmoen. I 1976 kom det ny mannskapsspisesal, og i 1981 ble en ny kaserne for befalsskolen oppført som erstatning for en som hadde brent ned.

Heistadmoen ble standkvarter for Telemark bataljon da den ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. I den forbindelse ble leiren supplert med flere depoter, befalsforlegninger og kontorbygg, samt en del garasjer og tekniske bygg. Fra 2005 ble leiren standkvarter for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 (HV-03), som overtok det territorielle ansvaret etter nedleggelsen av IR 3 i 1994.

Repetisjonssenter

Heistadmoen har altså lenge spilt en sentral rolle i Forsvarets (Hærens) øvingsaktivitet. I de siste tiårene mobiliseringshæren eksisterte, foregikk en planmessig utbygging av standardiserte repetisjonssentre (rep-sentre) ved mange av Hærens skyte- og øvingsfelt (SØF).

På Heistadmoen hadde det fra 1960-tallet vært et repetisjonssenter på et eget område, en leir utenfor leiren, kalt Grønvad leir eller Grønvad rep-senter. Repetisjonssenteret ble anlagt ved atkomsten til Heistadmoen SØF tvers over fylkesveien for hovedleiren. Første utgave av Grønvad ble bygd i 1967, men ble utbygd til et moderne repetisjonssenter i perioden 1986–1992. Bebyggelsen er svært karakteristisk for leirtypen, med sine enkle, høyst nødvendige og nødtørftige fasiliteter for blant annet forlegning/teltplass, forpleining, sanitær og undervisning i forbindelse med repetisjonsøvelser.

I dag

Øvelse ved Heistadmoen 2017.
/Forsvaret.
Lisens: CC BY 2.0

Omkring halvparten av Heistadmoen ble solgt ut av Forsvaret i 2010. Dagens operative leir består likevel av rundt 40 bygg og anlegg som i alt utgjør cirka 30 000 m² BTA. Det er fortsatt høy militær aktivitet i leiren, noe som både skyldes Heimevernets tilstedeværelse og en betydelig øvingsaktivitet på de tilknyttete skyte- og øvingsfeltene Heistadmoen SØF og Hengsvann SØF.

Heimevernet

HV-03 har ansvaret for den militære beredskapen i Telemark og Buskerud og har egen innsatsstyrke på omkring 200 mannskaper som sogner til Heistadmoen.

Skyte- og øvingsfeltene

Heistadmoen skyte- og øvingsfelt er 7028 dekar stort og ligger umiddelbart vest for leiren, mens Hengsvann skyte- og øvingsfelt utgjør snaut 34 000 dekar og ligger 10–17 kilometer nordvest for leiren, dels i Kongsberg kommune, dels i Notodden kommune.

Feltene brukes av flere av Forsvarets avdelinger store deler av året, Hengsvann også av politiet.

Kulturminner

I front: To av de fire fredete depotbyggene fra 1909/1910. Det lille bygget til høyre er en proviantbod bygd i 1914. Ingen av dem er i Forsvarets eie i dag.

Heistadmoen inneholder kulturminner av nasjonal verdi. Leiren har bevart flere særegne bygg fra flere utbyggingsperioder, der særlig elementer fra leirens første tid danner et miljø av stor betydning. Av spesiell interesse er de fire depotbyggene øst i leiren, og disse er fredet av Riksantikvaren etter initiativ fra Forsvaret. Seks andre bygg i hovedleiren, inkludert administrasjonsbygget fra andre verdenskrig, er bevaringsverdige. De fleste er i dag solgt ut av forsvarssektoren. Også deler av Grønvad er omfattet av vern.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg