Harun al-Rashid

Harun al-Rashid ble født i 766 i det som i dag er Iran, som sønn av den tredje abbaside-kalifen. Allerede i meget ung alder ledet han felttog mot Det bysantiske riket i vest. Allerede i en alder av tjue tok han over som kalif.

Haruns regjeringstid representerer både en kulminasjon av det abbasidiske kalifatet og starten på dens kollaps. Mye av Harun al-Rashids positive historiske renommé skyldes at haner en av gjennomgangsfigurene i Tusen og én natt, der han, ikke helt fortjent, oppstilles som mønster på en rettferdig hersker.

Han holdt i utgangspunktet et glimrende hoff i Bagdad, som ble søkt av diktere og lærde fra hele den islamske verden, som Abu Nuwas, Ibn Walid og historikeren al-Waqidi. Han er også berømt for å ha opprettet det storslåtte biblioteket kjent som «Visdommens hus». I 796 flyttet han sin regjering til Raqqa hvor han holdt til fram til sin død.

Ifølge vesterlandske historieskrivere skal Harun ha stått i vennskapsforbindelse med Karl den store, men arabiske kilder inneholder imidlertid intet om det.

Parallelt med utviklingen av Bagdad som sentra for kunnskap, utviklet det seg urolige forhold i riket. Det var store oppstander og regelrett borgerkrig under hans regjeringtid, og det kom til hard kamp med bysantinerne. Han var heller ikke fri for grusomhet og vilkårlighet.

Harun al-Rashid døde i Tus i 809 på et felttog som han foretok for å dempe en oppstand i Khorasan.

• Tusen og én natt
• kalif