Harkmark Sag og Mølle

Harkmark sag og mølle ble etablert av August Alfred Marie Bouilly i 1867. Det var trolig vannfallet fra Dybovannet til Harkmarkfjorden hvor franskmannen så muligheten til å etablere en sagmølle. Etter at en kontrakt om kjøp av grunn ble inngått med grunneiere i 1863, sto anlegget ferdig fire år senere.

Eiendommen var på 23 mål omfattet blant annet våningshus med flere rom, kjøkken og kjellere, samt en stor hage. Det var også driftsbygninger for husdyr og en møllebygning i fire etasjer med utstyr for kornmaling. I tillegg fantes det et tørkehus for korn og en smie.

Driften av Harkmark Sag og Mølle gikk trolig dårlig, for allerede i 1870 ønsket Bouilly å gi bort anlegget som gevinst i et landsomfattende lotteri. Lotteriet innbrakte 4520 spesidaler, og vinneren lotteriet var Jens Pettersen fra Christiania. Han solgte anlegget videre til Lars Fredriksen, Knud Taraldsen og Simon Simonsen. I årene som fulgte hadde mølla flere eiere til Olaf Fredriksen kjøpte hele anlegget i 1954. Før Fredriksen kjøpte anlegget står gårdbruker Olav E. Harkmark og Odd Harkmark oppført som eiere av anlegget.

Anlegget ble opprinnelig drevet av et stort vannhjul, men driften var utfordrende i perioder med lite eller ingen vannføring i kanalen. I 1916 ble en Francis lavtrykksturbin, produsert av Kværner, installert. Turbinen bidro til en jevnere og mer stabil drift gjennom hele året. I 1922 ble det installert elektrisk belysning i mølla, noe som også var med på å effektivisere driften.

Fram til etter andre verdenskrig var det først og fremst matmel som ble malt i mølla, men utover 1940-tallet og fram til nedleggelsen var det i hovedsak finmalt mel. Det var trolig saging av stavskurd som var det viktigste inntektskilden for mølla. Staven gikk til tønnefabrikker langs kysten. Lokale fiskere fikk også skåret spiler til hummerteiner på Harkmark.

Fram til 1930 foregikk mye av frakten fra mølla med båt. Etter det var det transport med lastebil på landeveien. Det var lokale bønder på Harkmark og bygdene rundt som i hovedsak var kundene til mølla.

Mølla var i drift frem til november 1960, og året etter ble stemmen revet for å senke vannstanden i Skagestad- og Dybovannet, slik at bøndene fikk mer dyrkbar jord. Bygningene var i dårlig stand da Fortidsminneforeningen avdeling Vest-Agder tok ansvar for vedlikeholdet av anlegget gjennom en avtale. I dag ligger et bryggeanlegg nedenfor mølla.

• mølle
• bedrift
• Fortidsminneforeningen