Harald Blåtann var dansk konge fra rundt 950 til rundt 985. Han regnes som den første kongen som hersket over hele Danmark, og han hersket også over deler av Norge. Han var sønn av Gorm den gamle.
Harald Blåtann lå stadig i strid med den tysk-romerske keiseren om grenselandet ved Eider-munningen, og skal ha bygd Jomsborg på Wolin ved Oder til forsvar mot venderne.
I Norge hersket han over Viken. Da Gunnhildssønnene truet med å gjøre seg til herrer over denne delen av landet, hjalp Harald Håkon jarl til makten i det nordlige og vestlige Norge og beholdt selv Viken. Som danekongens lensmann deltok Håkon med en norsk hjelpehær i grensekrigen mot keiseren i 974.
Omkring 960 lot Harald Blåtann seg døpe, og i hans tid ble Danmark inndelt i fire bispedømmer. I sine siste år måtte han kjempe mot sønnen Svein Tjugeskjegg, og døde i Jomsborg av et pileskudd.
Ved Jelling reiste Harald runestein over sine foreldre og seg selv, der han kaller seg «den Harald som vant hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.