Han Kang

Han Kangs far, Han Seung-won, var også forfatter, men slet med å livnære seg. Familien var fattige og måtte flytte ofte, men hun vokste likevel opp omgitt av bøker. Familien flyttet til Seoul da hun var ni år.

Han Kang bestemte seg for å bli forfatter da hun var 14 år. Hun har selv sagt at skrivingen er det som fører henne videre. Gjennom å skrive navigerer hun seg gjennom livet, noe som igjen fører til at hun selv opplever ulike sider av livet og gir henne mulighet til å skrive om nye ting.

Etter videregående skole tok Han Kang en bachelor i koreansk språk og litteratur ved Yonsei-universitet i Seoul. I 1998 fikk hun plass på International Writing Program ved University of Iowa. Etter at hun var ferdig på universitetet, jobbet hun som journalist og redaktør, men sluttet for å fullføre sin første roman. Hun har også undervist skrivekunst ved Seouls kunstinstitutt.

Han Kang har vært inspirert av flere koreanske forfattere, men også av Astrid Lindgrens bøker (spesielt Brødrene Løvehjerte). Av koreanske forfattere har hun blant annet vært sterkt påvirket av Yi Sang (1910–1937). Yi Sang regnes som Koreas første moderne forfatter og var den første til å bruke engelske lånord.

Han Kang har fortalt at hun sliter med å se alt det forferdelige menneskene har påført verden, men samtidig erkjenner at det finnes gode og edle mennesker i dette kaoset. Det er vanskelig å navigere sin rolle som menneske i denne verden. En linje fra et av Yi Sangs dikt, der han skriver «Jeg mener mennesker burde være planter», ble inspirasjonen for Han Kang til å skrive Vegetarianeren. Romanen forteller historien om en kvinne som, på grunn av en drøm, bestemmer seg for å bli vegetarianer, men som møter motstand og mangel på forståelse fra familien. Boken ble filmatisert i 2009.

Han Kang er ikke redd for å belyse såre og samfunnskritiske temaer. Likevel er det tydelig at hun ikke er en protestforfatter. Det virker som hun skriver snarere for å behandle erfaringer, tanker og følelser hun selv sliter med. Disse plagene presser seg frem til det ikke gir henne annet valg enn å belyse det i skrift. Med utgangspunkt i egne erfaringer og opplevelser skriver hun fiksjon med et poetisk, nesten sårbart språk som trekker leseren inn i hovedpersonenes verden og liv, ikke som en tilskuer fra utsiden, men fra innsiden, noe som gir innholdet en slagkraft som er ærlig, direkte og hardtslående.

Han Kang fikk publisert sine første dikt i 1993. Bladet Literature and Society publiserte fem dikt, blant annet «Vinter i Seoul» (서울의 겨울). Året etter vant hun avisen Seoul Shinmuns litteraturkonkurranse med novellen «Det røde ankeret» (붉은 닻), og i 1995 ga hun ut sin første samling, «Kjærlighet til Yeosu» (여수의 사랑).

Hennes andre roman, «Dine kalde hender», fikk en del oppmerksomhet i Korea, og i 2007 ga hun ut «En sang som synges stille». Denne utgivelsen kom sammen med et musikkalbum der hun selv synger. Samme år ble Vegetarianeren publisert. Denne boken ble hennes internasjonale gjennombrudd da den engelske oversettelsen kom ut i 2015.

Andre delen av romanen – «Mongolsk flekk» (몽고반점) – ga henne Yi Sangs litteraturpris, som er en av de gjeveste litteraturprisene i Korea. Vegetarianeren var den første av bøkene hennes som ble oversatt til engelsk, og både Han Kang og oversetteren mottok Bookerprisen i 2016, til tross for kontroverser rundt den engelske oversettelsen. Dette var første gang en koreansk roman med oversettelse var nominert til prisen.

I Leksjoner i gresk (2011) møter leseren en kvinne som er i ferd med å miste foreldreretten til sitt barn og også evnen til å snakke. Samtidig har hun begynt å lære seg gresk. Læreren på sin side er i ferd med å miste kontakten med sin familie, og dessuten synet, på grunn av en medfødt sykdom. Han fatter interesse for kvinnen, men hvordan skal de kommunisere når to av de viktigste sansene ikke er til stede? Hva er deres historie? Leksjoner i gresk er en stille og vakker reise i livene til to navnløse mennesker.

Boken Levende og døde (2014) tar for seg Gwangju-massakren, som skjedde i mai 1980. Familien til Han Kang hadde flyttet til Seoul i januar samme år, og selv om de to hendelsene ikke hadde noen sammenheng, kjente hele familien på skyldfølelse over å ha reist fra sine medmennesker og etterlatt dem til massakren. Hun hadde lenge ingen planer om å skrive en bok om hendelsen, men bilder og reportasjer i ettertid tvang fram en bok. Etter denne utgivelsen ble hun svartelistet av regjeringen til daværende president Park Geun-hye.

Med den selvbiografiske utgivelsen Hvit (2016) sto hun igjen på kandidatlisten til Bookerprisen. Boken starter med tapet av en søster som dør to timer etter fødselen og fortsetter med flere korte fortellinger der fargen hvit er gjennomgangstema. Tradisjonelt sett er hvit sørgefargen i Korea, og Han Kang tar leseren med på en poetisk reise innen temaet.

I 2018 ble Han Kang den femte forfatteren som ble bedt om å bidra til Fremtidsbiblioteket (Future Library project). Hun bidro med Dear Son, My Beloved (ikke oversatt til norsk) i 2019. Samme år gjestet hun Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken Dette er ikke farvel fra 2021 møter leseren Inseon, som ligger på sykehus i Seoul etter en ulykke. Hun ber Kyung-ha reise hjem til henne og passe på fuglen hun har hjemme. Utfordringen er at hun bor på øya Jeju, og det er vinter. Med Kyung-has reise til Jeju som bakteppe belyser Han Kang her Jeju-opprøret (ca. 1948–1949), nok et mørkt kapittel i Koreas historie. Dette var forfølgelse og drap på tusenvis av mistenkte kommunistsympatisører på øya Jeju omtrent samtidig som Koreakrigen. Boken er en historie om vennskap, samhold, fortvilelse og kamp for å overleve.

• 2017: Levende og døde (roman), oversatt av Vivian Evelina Øverås
• 2018: Vegetarianeren (roman), oversatt av Vivian Evelina Øverås
• 2019: Hvit (biografisk roman), oversatt av Jarne Byhre
• 2022: Dette er ikke farvel (roman), oversatt av Jarne Byhre
• 2023: Leksjoner i gresk (roman), oversatt av Jarne Byhre

• Koreas litteratur
• Sør-Korea

• Nobelstiftelsens sider om Han Kang
• Fremtidsbiblioteket (Future Library)