Halfdan Egedius

Allerede som barn var det tydelig at Egedius var usedvanlig kunstnerisk anlagt. Han tegnet ikke barnetegninger i stilen de fleste barn gjør, som femåring begynte han i stedet å tegne «voksne» tegninger. Han iakttok motivet, og tegnet så nøyaktig og naturtro han kunne. Han var spesielt opptatt av å tegne dyr.

Som fire-femåring kunne Egedius ikke få nok av illustrerte bøker, blant annet Gustave Dorés billedbibel, som familien eide. Han lærte seg å lese lenge før han begynte på skolen hadde, og slukte historiebøker; han kunne Snorres kongesagaer på fingrene og studerte for eksempel Napoleons historie grundig. Han illustrerte alle sine inntrykk fra bøkene, ofte i kompliserte og detaljrike komposisjoner.

Det ble spilt mye musikk i hjemmet, og Egedius var, i likhet med sine sju søsken, uvanlig musikalsk. Det ligger også en musikalsk kvalitet i kunsten til Egedius, i rytmen og komposisjonen. Han var følsom og var for stemninger, og musikken inspirerte ham sterkt.

Som niåring begynte Egedius på Knud Bergsliens malerskole, der han var elev i årene 1886–1889. Allerede fra denne tiden lagde han påfallende modne malte studier, klare og faste i formen, enkle og uttrykksfulle i fargen, blant annet et stilleben med frukter og to glass på en hvit duk. Egedius tegnet også portretter av sine søsken og seg selv, gjerne i kull og med en inntrengende karakteristikk.

Etter å ha gått på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1891–1892, gikk han i 1894 på Harriet Backers malerskole. «En ung mann, om hvem vi alle visste og følte, at han var et geni», skriver Harriet Backer om Egedius.

Vinteren 1896 reiste Egedius til København for å studere hos Kristian Zahrtmann. Han ble der i tre måneder, men synes ikke han fikk noe særlig ut av dette. Malere som Werenskiold, Christian Skredsvig og Gerhard Munthe kom til å bety mer for ham.

I 1892, femten år gammel, kom Egedius første gang til Telemark. Det ble et skjebnemøte, ikke bare med landskapet; her oppe møtte han også maleren Torleif Stadskleiv fra Bø. De to ble venner for livet, og bortsett fra to somrer i Vågå (1894 og 1897) tilbrakte Egedius hver sommer i Bø hos Stadskleiv. Han var betatt av landskapet, de små mørke gårdene, menneskene, dansen og felespillet.

Allerede den første sommeren i Bø malte Egedius flere oljemalerier, blant annet et fritt og ledig bilde av to hester i fjellet og noen stemningsfulle sommernattsbilder og landskapsstudier. Først og fremst tegnet han: skissebøkene fra den sommeren er fylt av dyrestudier, landskapsskisser og figurtegninger.

Året etter malte han sitt første mesterverk, Lørdagskveld, med to gutter som skal på nattefriing og vandrer i juninatten gjennom det duggvåte gresset. Her gikk Egedius rett inn i den maleriske stilen som noen år i forveien var blitt lansert av "Fleskumgruppen": Stemningslandskapet. Alle elementene og detaljene i bildet var der for å bære og forsterke stemningen.

Sommeren 1893 malte Egedius en vakker regnværsstemning, Tunet på gården, Åse, Potetopptagning, og han begynte på et portrett av Eikagårdens myndige husfrue, Sjava (Nationalmuseum, Stockholm). Maleriet har noe monumentalt og overmodig over seg, men det ble aldri fullført. Fra den følgende vinteren finnes et vinterbilde fra en gård i Bærum.

I 1894 debuterte Egedius på Statens Kunstutstilling (senere Høstutstillingen) med Lørdagskveld. Bildet vakte stor oppsikt og ble kjøpt av Olaf Schou. På kunstnerfesten etter utstillingsåpningen ble den unge gutten båret på gullstol av sine eldre kolleger og hyllet sammen med en annen debutant, Harald Sohlberg. Kunstkritikeren Jens Thiis skriver: «Jeg har aldri glemt dette øyeblik; vi følte alle, at vår norske kunst holdt på å fornye seg, og at disse unge skulle kaste ny glans over den i fremtiden».

Egedius hadde siden 1982 tilbrakt hver sommer i Telemark, bortsett fra i 1894 og 1897, da han var i Vågå i Gudbrandsdalen. Sommeren 1894 har blitt stående i norsk kunsthistorie som «Vågåsommeren». Det begynte med at Egedius ble invitert med vennen Kristen Holbø til hans slektsgård i Vågå. Til nabogården kom så blant annet de unge malerne Thorvald Erichsen, Oluf Wold-Torne, Ragnhild Hvalstad, Kristine Laache, Johanna Bugge og Alice Pihl. Hele sommeren ble det arbeidet, tegnet, malt, diskutert, danset, festet og svermet.

På Holbø fantes det av alle slags dyr: hester, kuer, kalver, okser, geiter, griser, høns, katter og hunder. Egedius tegnet dem alle, skissebøkene hans fra oppholdet er fulle av studier, hvor han med penn eller blyant forsøker å fange inn dyrenes egenskaper og karakteristiske uttrykk.

Egedius malte også under oppholdet i Vågå. Hovedverket fra denne sommeren, Gjetergutten er gått tapt, men to av de andre bildene han malte her regnes blant hans hovedverker; det frodige og myke sommerlandskapet Heggen, og Landskap fra Vågå, hvor solens siste kveldsstråler skaper en intens lys- og fargevirkning.

Neste sommer, 1895, var Egedius tilbake i Bø i Telemark. Der malte han Dans på låven, det trolske Juvrestolen, og det store strålende portrettet av Mari Clasen (alle i Nasjonalmuseet, Oslo). Samme sommer malte han også Drømmeren, en velkomponert studie av vennen Stadskleiv sittende foran peisen.

Denne sommeren beveget Egedius for alvor seg ut av stemningsmaleriet. Han hadde en sterk interesse for Telemarksdansen og felespillet. Han ville fremstille hvordan musikken og dansen ledet folk inn i ekstasen, og studerte det med en forskers intensitet. Resultatet ble de suggestive bildene Dans på låven (1895) og det ufullendte Spill og dans (1896).

Etter en vinter i København i 1896, var Egedius igjen tilbake i Telemark om sommeren. Her malte han malte naturlyrikk med dramatisk karakter i Opptrekkende uvær (Nasjonalmuseet) og Tordenskyer (Nasjonalmuseet). En lykkelig sommerstemning ånder ut av Sommer (Nasjonalmuseet), med gutten som strekker seg opp i morelltreet fra hesteryggen. Egedius startet denne sommeren det berømte maleriet Spill og dans (Nasjonalmuseet), et bilde han aldri anså seg ferdig med.

Høsten 1896 ble Egedius engasjert av Fridtjof Nansen til å være med på å illustrere «Fram over polhavet». Han laget 25 tegninger, og enkelte av dem var så overbevisende at han året etter ble engasjert av Erik Werenskiold til å være med og illustrere en praktutgave av Snorre. I tillegg til Werenskiold og Egedius, var Gerhard Munthe, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Wilhelm Wetlesen med på å illustrere verket.

Helt fra barndommen hadde Egedius levd med Snorres kongesagaer. Han kunne dem utenat, og i fantasien hadde han sett situasjoner og scener levende for seg. Egedius tilegnet seg raskt sagastilen til Werenskiold og Munthe, og videreutviklet deretter sin egen stil.

Arbeidet med sagaen krevde tydelige tegninger ved bruk av en grov og enkel strek, som lett kunne overføres til etsninger og la seg reprodusere. Her viste Egedius sitt store tegnetalent, og selv Werenskiold måtte innrømme at Egedius var ham overlegen i streklaget.

Snorre-tegningene har for mange blitt stående som Egedius´ hovedinnsats i norsk kunst.

Praktutgaven av Snorre fra 1899 inneholdt 37 tegninger av Egedius, men bak hver tegning lå en lang rad studier og utkast. Tegningene til Egedius er blant de fineste i verket, blant dem , Ormen Lange, Slaget på Lyrskog Hede, Bøndene samler seg og Kong Olavs fall.

Seidmennene på Skratteskjær blir regnet som mesterverket blant illustrasjonene, der han i stram form og med raffinert strek har fått frem scenens uhygge.

Arbeidet med Snorre-tegningene tok beslag på all av Egedius´tid, og han rakk ikke male flere bilder etter 1896.

Under arbeidet med Snorretegningene ble Egedius alvorlig syk. Han hadde nettopp påtatt seg oppdraget med å illustrere Nordahl Rolfsens store verk "Norge i det 19. aarhundrede", men rakk bare å tegne tre studier. Etter kort tids sykdom, fikk Egedius den sjeldne diagnosen diagnosen aktinomykose (strålesopp), og døde av sykdommen 2. februar 1899, bare 22 år gammel. Egedius er gravlagt på Vestre Akers kirkegård hvor norske kunstnere i 1949, femti år etter hans død, reiste et minnesmerke på graven hans.

• Finnes legat 1894 og 1995
• Houens legat 1897
• Studieopphold i København 1896

• Snorre Sturlason, kongesagaer, oversat af Gustav Storm, Kristiania 1899, og 2. utg. Kristiania 1900
• Norge i det nittende aarhundre, Kra. 1900–1902, bd. 1
• F. Nansen: Fram over polhavet, Kra. 1907

• Selvportrett (1888, kull)
• Selvportrett (1891, kull)
• Thorleiv Stadskleiv: Halfdan Egedius, (kull, Nasjonalgalleriet)

• Storm, Gustav (overs.) 1899. Snorre Sturlasøn. Norske kongesagaer. Kristiania: Stenersen

• Norsk kunsthistorie