Haldenvassdraget – Store norske leksikon

Turisttrafikk ved Brekke sluser, Halden.

.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Strømselva ovenfor Strømfoss sluse.

.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Haldenvassdraget er et vassdrag øst i fylkene Akershus og Østfold. Vassdraget har en total lengde på 132 kilometer og et nedbørfelt på 1564 kvadratkilometer. Øverste kilder ligger vest for Dragsjøhaugen (268 meter over havet) i Nes kommune, syv kilometer sør for Årnes, og vassdraget munner ut i Iddefjorden i Halden.

Haldenvassdraget danner i øverste delen sjøene Flolangen, Øysjøen og Floen, og fra sistnevnte renner Haretonelva videre sørover. Denne tar opp Vestelva og danner Lierelva, som på en 7–8 kilometer lang strekning har dannet godt utviklede meandere. Deretter renner Lierelva langs den gjengrodde innsjøen Liermosen, en av landets største torvmyrer, til sjøen Bjørkelangen (124 meter over havet). Herfra renner Hølandselva til Skulerudsjøen som ligger 118 meter over havet. På denne strekningen tar elva opp Hemneselva/Korselva/Krokelva fra Øgderen (Hemnessjøen) fra vest og Mjerma fra øst.

Fra Skulerudsjøen til Halden danner Haldenvassdraget en rekke store sjøer forbundet med korte elver eller sund. Fra nord: Rødenessjøen (118 meter over havet), Øymarksjøen (108 meter over havet), Ara (Aremarksjøen, 106 meter over havet), Aspern (106 meter over havet) og Femsjøen (79 meter over havet). Mellom Skulerudsjøen og Rødenessjøen går sundet Skirfoss, mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen renner Ørjeelva, mellom Øymarksjøen og Ara Strømselva og mellom Ara og Aspern går sundet Tordivelen. Fra Aspern til Femsjøen renner Steinselva, og på det siste stykket fra Femsjøen til Iddefjorden heter elva Tista.

Fisk

Haldenvassdraget har en rik fiskefauna: Laks, ørret, lagesild, krøkle, gjedde, mort, sørv, flire, brasme, laue, vederbuk, karuss, ørekyt, ål, lake, abbor, gjørs, hork, steinsmett og hvitfinnet steinulke, muligens også sik.

Kraftproduksjon

Bortsett fra Glomma er Haldenvassdraget det eneste vassdraget med kraftpotensial av betydning i Østfold. Vannkraften er utnyttet i seks verk, hvorav ett mindre verk, Lundfallet i Aurskog-Høland i Akershus. Kraftverkene har en samlet maskininstallasjon på 33,4 MW og en midlere årsproduksjon på 142,7 GWh (2023). De største kraftverkene er (regnet nordfra; tall for maskininstallasjon): Ørje (1,8 MW), Brekke (8,0 MW), Skonningsfoss (Skåningsfoss 2,4 MW) og Tistedalsfoss (20 MW).

Haldenvassdraget ble i 1973 vernet mot videre kraftutbygging. Fordampingen i vassdraget er, blant annet på grunn av de mange langstrakte sjøene, uvanlig stor, og det er beregnet at denne utgjør opptil 25 prosent av nedbøren i nedslagsfeltet.

Historikk

Sluse ved Ørje. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Sluse ved Ørje

Av KF-arkiv/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i 500 år, frem til 1984, og har også hatt regulær skipstrafikk. Den 75 kilometer lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen ble kanalisert i perioden 1852–1877 (Haldenkanalen). I kanalen gikk skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud, som er endestasjon for Aurskog-Hølandsbanen, frem til 1960-årene. Med sine mange sjøer og tre sluseanlegg er kanalen en turistattraksjon. Slusene er (regnet nordfra) Ørje, Strømsfoss og Brekke; sistnevnte er Nord-Europas høyeste sammenhengende sluse, med en høydeforskjell på 26,6 meter fordelt på fire slusekammer.

Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble i 1909 kanalisert for fløting. Gjennom Soots kanal, som ble anlagt i 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med Mangenvassdraget i Eidskog. Også mellom Vestre Otteidvika i Øymarksjøen og Store Le, som har avløp til Sverige, var det kanal for tømmertransport via Skinnerbutjernet.

Turisme

Haldenvassdragets Kanalmuseum ved Ørje sluser i Marker åpnet i 1986. Museet omhandler blant annet historien om skogsdrift, tømmerfløting og treforedling. Dampbåt ble brukt som slepebåter og frakt av turister i Haldenkanalen. I 2001 åpnet museet i nye lokaler etter at Ørje Brug var nedlagt. I 2006 ble museet en del av Østfoldmuseene. Her arrangeres biologi-ekskursjon, Slusefestivalen Kanallekene og kunstgalleri.

Persontrafikken i vassdraget drives i dag av fire veteranbåter, blant annet DS «Turisten», som ble satt inn i trafikken i vassdraget allerede i 1887, men tatt ut av drift i 1963 og senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet i 1997 med sikte på rehabilitering og ble senere overført til verft for total restaurering til opprinnelig stand. DS «Turisten» ble i 2009 satt inn igjen i drift i Haldenvassdraget. De fire båtene seiler både i faste ruter om sommeren og i chartertrafikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Johanson, Arvid: Haldenvassdraget: vannvei og livsnerve. 2002.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Akershus

Svein Askheim