Hafez

Hafez var persernes mest berømte lyriske dikter. Han levde i byen Shiraz i det sørlige Iran. Hans dîvân består av snaut 500 korte lyriske dikt (ghazaler), der han i voldsomt sammentrengt form forener mystiske og moralske emner med vindyrkelse og skjønnhetstilbedelse på en subtilt provoserende måte som gjør det vanskelig å si om hans dikt skal oppfattes som uttrykk for dyp muslimsk fromhet eller som opprørsk bespottelse av islam. Om det er opphøyet kjærlighet til Gud eller sanselig erotikk som beskrives, har verken iranske eller vestlige litteraturvitere klart å bli enige om. Han besynger også sin fødeby, som han var sterkt knyttet til.

For øvrig vet man nesten ingenting om hans liv. Blendende formuleringer og et uovertruffent rytmisk mesterskap gjør ham til den persiske litteraturs fineste lyriker (og ifølge Goethe også en av verdenslitteraturens ypperste).

Hâfez ble allerede i sin levetid berømt fra Balkan til India, og han er fortsatt umåtelig populær i Iran og Afghanistan, der han er blitt en uunnværlig del av folketradisjonen, og hans dîvân brukes til å ta varsler etter.

Kulturspesifikke sammenligninger og ordspill gjør Hâfez nærmest uoversettelig. Likevel er han forsøkt oversatt til flere enn 20 språk.