Hadrian (romersk keiser 117–138)

Hadrian ble født i Italica nær det nåværende Sevilla i Spania. Han mistet tidlig sin far og fikk sin slektning, den senere keiser Trajan, som formynder. Han fikk en god utdannelse blant annet innen litteratur, filosofi og arkitektur. Hans første karrière var av militær art, men han fikk også administrativ erfaring blant annet som stattholder i Syria.

Omkring år 100 ble han gift med Vibia Sabina, en slektning av keiseren, og adoptert med sikte på suksesjon da Trajan lå for døden, men kildene forteller om et lite kjærlig ekteskap. Hadrian er særlig kjent for sitt forhold til yndlingen Antinoos, som druknet under mystiske omstendigheter fra keiserens båt på Nilen i 130. Flere kilder mener han var del i et ofringsrituale.

Da Trajan døde i 117, tok Hadrian resolutt føringen overfor misnøyde senatorer og feiret sin innsettelse med festligheter og gaver til folket. Han oppgav Trajans erobringer i Mesopotamia og gjorde Eufrat til rikets østgrense. Hadrian førte som keiser få kriger mot ytre fiender, men måtte nedkjempe det siste store jødiske opprøret under Bar-Kokhba i perioden 132–135. Etter dette skiftet han navnet på provinsen fra Judea til Palestina og ga Jerusalem navnet Aelia Capitolina. Han sikret riket ved solide grensebefestninger; mest kjent er den muren han fikk bygget i Nord-England, Hadrians mur.

For å øke sine kunnskaper, effektivisere administrasjonen og forsvarsverk, og knytte provinsene lojalt til Roma, foretok Hadrian flere reiser. Provinsstyret var mildt og status quo-politikken krevde ikke økede skatter. Han grunnla flere byer og drev romaniseringen av riket fremover. Han utbygde det keiserlige embetsverket og gav ridderne oppgaver senatorene eller frigitte slaver tidligere hadde utført. Det ble derved skapt en fast embetskarrière for ridderstanden. Han gav pretorenes edikt sin endelige form (edictum perpetuum) og stod i det hele for en konsolideringspolitikk.

Storslåtte bygninger overalt i Romerriket vitner om hans virksomhet som byggherre. I Athen lot han bygge et bibliotek, fikk fullført Olympieion og reist en ny bydel i nærheten. Blant andre viktige byggverk kan nevnes Pantheon i Roma, hans mausoleum (det nåværende Castel Sant'Angelo), villaen i Tivoli og grensemuren tvers over Nord-England, Hadrians mur.

Det foreligger utallige portrettbyster av Hadrian, der keiseren som regel er avbildet med helskjegg. Dette var en endring av portrettkunsten og må tolkes som et utslag av Hadrians begeistring for det gamle Hellas. Han bygde et tempel for Venus og Roma i klassisk gresk stil like ved Colosseum på høyden mot Forum.

• Hadrians mur
• Hadrians villa
• Hadrians bue
• romerske keisere
• romersk arkitektur
• Romerrikets historie

• Birley, Anthony R.: Hadrian: the restless emperor, 1997, isbn 0-415-16544-x
• Boatwright, Mary Taliaferro: Hadrian and the cities of the Roman empire, 2000, isbn 0-691-04889-4
• Schreiner, Johan Henrik & Knut Ødegård, red.: To gode keisere? : Roma under Traianus og Hadrianus, 1996, isbn 82-991248-2-4