Hadeland Glassverk

I tiden rundt 1855/1856 ble produksjonen mer mangfoldig, og det kom nye modeller, deriblant husholdnings- og bruksglass som karafler og flere typer av drikkeglass. I denne tiden kom også glassmaleren Robert Gube til verket. Han hadde blant annet ansvaret for å dekorere finere varer i hvitt overfangsglass.

Videre utover i 1800-tallets andre halvdel ble produktutvalget betraktelig utvidet. I 1899 hadde Hadeland Glassverk 154 modeller i kategorien ølglass og seltersglass. Som ved de fleste andre industribedrifter var mange av modellene kopiert, eller omformet etter utenlandske forbilder.

I perioden 1885–1918 ble Hadeland Glassverk styrt av Nils Christian Berg, sønn av Ole Christian Berg. I 1898 gikk det gamle interessentskapet over til Christiania Glasmagasin.

I 1928 ble Sverre Pettersen ansatt som kunstnerisk leder ved Christiania Glasmagasin, der han tegnet nye modeller og dekorer for Hadeland Glassverk. I tillegg til tegner og maler var han en av frontfigurene i Foreningen Brukskunst. På kort tid klarte han å etablere en ny linje for glassverket. Flere av Pettersens drikkeglass og karafler ble utført i tynt håndblåst glass, gjerne dekorert med figurer eller grafisk, nonfigurativ dekor. Blant bruksglassmodellene kan nevnes den populære serien Nordlys i rimelig pressglass.

I 1937 ble billedhuggeren Ståle Kyllingstad kunstnerisk sakkyndig for Hadeland Glassverk. Hans viktigste bidrag var for sandblåserverkstedet. Der utførte han spesialtegnede motiver som ble utført på vindusglass for butikker, bedrifter og offentlige institusjoner. For det bredere publikum ble vaser dekorert med sandblåste og syremattede motiver.

Glassdesigner Willy Johansson fikk ansettelse som tegner ved Hadeland i 1947. Han hadde vokst opp på verket der hans far Wilhelm Johansson var mesterblåser. Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby var han et friskt pust og et brudd med Pettersens glassdesign etter at denne sluttet i 1949.

Kvartetten kom på 1950- og 1960-tallet til å representere nytenking i formrepertoaret, og med kunstglasset fikk de anerkjennelse i både inn- og utland.

I 1955 ble Benny Motzfeldt ansatt som tegner ved Christiania Glasmagasin, og de første årene tegnet hun motiver til gravyrer for krystallgaver. I 1959 formga Motzfeldt sine første selvstendige arbeider for Hadeland. Hun fikk stor suksess med husholdningsserien Benny (1960) og for en serie små pyntefigurer i krystall for det voksende suvenirmarkedet.

Tekstildesigner Gro Bergslien kom fra PLUS til Hadeland i 1963. På 1970-tallet omformet hun den kunstneriske linjen for kunstglasset. Hennes kunstglass var løsere i formen og dekorert med spetter i sterke farger.

Edla Freij begynte som tegner på Hadeland etter at hun i 1968 hadde mottatt Hadeland Glassverks stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hennes tidligste arbeider for verket var i tykt krystallglass med ekspressive figurer, etset med syrer. Resultatene var svært vellykkede, men syrene viste seg å være helseskadelige, og produksjonen opphørte etter en tid.

De siste tiårene har Maud Gjeruldsen Bugge og Lena Hansson vært Hadelands ledende formgivere. I 2002 lanserte glassverket Hanssons vinservise Skagerak, som ble tildelt utmerkelsen Merket for god design. I 2003 lanserte Hansson Nature, en serie store fugler i kunstglass formet for hånd i Glasshytta. Sammen med kåsøren og forfatteren Espen Smith utviklet Maud Gjeruldsen Bugge i 2005 Augustin, en serie ølglass. I 2014 designet hun den populære Krystallkuleserien, en lampe i munnblåst glass i åtte mønstre og tre størrelser.

Det mest prestisjetunge oppdraget for Hadeland Glassverk etter årtusenskiftet er Maud Gjeruldsen Bugges monumentale lysekrone til Operahuset i Bjørvika i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta (2007).