Haakonsvern orlogsstasjon

Hovedtyngden av alle avdelinger som har ansvaret for styrkeproduksjon i Sjøforsvaret er samlet på Haakonsvern. I tillegg til baseledelsen er fra 2009 sjef Sjøforsvaret (til 2018 Generalinspektøren for Sjøforsvaret, GIS) med stab, sjefen for Marinen med stab samt Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, KNM Tordenskjold, plassert her. Tilhørende dette senteret er blant annet Dykker- og froskemannsskolen (DFS), som holder til i et særegent bygg helt nord på basen. Haakonsvern huser også hovedkvarteret til Marinejegerkommandoen.

Foruten Sjøforsvaret er også en rekke andre av Forsvarets avdelinger representert på HOS, som Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Cyberforsvaret.

Siden 2016 er Haakonsvern i tillegg hjem for Luftforsvarets 334 skvadron på Haakonsvern helikopterbase (HHB)/Luftforsvarets base Haakonsvern. Skvadronen er underlagt Maritim helikopterving (MHV) på Bardufoss.

Til Haakonsvern regnes også den store «Briggen» befalsmesse og -forlegning rett nord for orlogsstasjonen, anlegg på Knappen, ubåtbunkeren i Laksevåg, Ulven leir i Os, Bjørnafjord, samt skyte- og øvingsfeltene Brandset og Mjølfjell i Voss kommune.

Haakonsvern er blitt omtalt som en «kompaktbase» fordi bebyggelsen er relativt konsentrert, befinner seg på et begrenset område og er uten vesentlige naturlige utvidelsesmuligheter. Likevel regnes den blant Nord-Europas største sjøforsvarsbaser. Basen har en svært differensiert landside med for eksempel en rekke utrustningskaier, atskillige vedlikeholds- og logistikkanlegg og opplagshavner for flere av Marinens fartøytyper. Haakonsvern er hjemmehavn for både fregatter, ubåter, korvetter, mineryddere og diverse logistikk- og støttefartøy.

Administrasjon, forlegninger, skolesenter samt en del av bygningene med verksteds- og spesialfunksjoner, er mer eller mindre ordinære bygninger ute i dagen, de to sistnevnte kategorier i tilknytning til de omfattende kaianleggene på basen. Videre finnes blant annet sykestue, brannstasjon, postkontor, kino, svømmehall, treningsanlegg og kirke over terreng, mens en diger tørrdokk, ymse typer lagre og en stor del av de ulike verkstedene er plassert i fjellanlegg.

Med den økte betydningen farvannene i nord og vest fikk, ble det utover 1900-tallet klart at Marinens tidligere hovedbase på Karljohansvern, som ligger på Østlandet, hadde fått en uhensiktsmessig beliggenhet. I 1953 vedtok Stortinget derfor å opprette en ny hovedbase for Marinen i Mathopen utenfor Bergen. Her var gode havneforhold og ukomplisert adgang til hav. Området var enkelt å forsvare landveis, og anleggene kunne beskyttes ved å legge store deler av dem i fjell. Topografien ga også god beskyttelse mot angrep fra sjø og luft, og Flesland flystasjon like ved ga dessuten god tilgang til luftbeskyttelse.

Den nye basen skulle blant annet ha nødvendige verksteder, dokker og lagre til å utføre alle typer reparasjoner på de fartøyene som Marinen hadde, samt komplettere disse med forsyninger og annet. Videre skulle stasjonen kunne gi spesialutdannelse til ulike kategorier personell og ha plass til sjøforsvarsdistriktssjefen samt et operasjonssenter.

Byggingen startet i 1954. Prosjektet ble innlemmet i Natos infrastrukturprogram med en intensjon om cirka 50/50-finansiering, men alliansens bidrag ble raskt økt til 75 prosent, av et opprinnelig budsjett på 125 millioner kroner.

• Sjøforsvaret
• Marinen
• orlogsstasjon
• Norsk forsvarshistorie