Gustav Magnus var en tysk kjemiker og fysiker. Han er mest kjent for oppdagelsen av magnuseffekten, som fører til at et roterende objekt i en luftstrøm blir utsatt for en kraft som står vinkelrett på luftstrømmen og på objektets rotasjonsakse.
Gustav Magnus
Faktaboks
Gustav Magnus
Heinrich Gustav Magnus
- Født
- 2. mai 1802, Berlin
- Død
- 4. april 1870, Berlin
Portrettmaleri fra 1841.
Biografi
Gustav Magnus studerte kjemi og fysikk ved Universitetet i Berlin, der han tok doktorgraden i 1827. Etter en periode i Stockholm og Paris kom han tilbake til universitetet hvor han i 1831 ble utnevnt som universitetslektor i fysikk og senere som professor i 1845, en stilling han hadde til 1869. Magnus var kjent som en dyktig lærer med evne til å motivere studentene. I 1861 ble han rektor ved det samme universitetet.
Forskning
Magnus har publisert til sammen 84 forskningsrapporter. Ved siden av forskningsaktivitetene var han også engasjert i arbeidet med å innføre metersystemet for mål og vekt i Tyskland.
Fra 1825 til 1833 var han hovedsakelig opptatt av forskning innen kjemi, der han blant annet oppdaget de første ammonium-platinaforbindelser. Han er også kjent for arbeider om varmestråling og for oppdagelsen av magnuseffekten (1851). Magnus beregnet effekten for roterende prosjektiler. Den ble senere anvendt i Anton Flettners rotorskip. Uavhengig av Magnus oppdaget også Carl Anton Bjerknes denne effekten.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Mekanikk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.