Da Gudolv skjønte at han ikke ville få noen heder av birkebeinerne, ble han nokså ergerlig, men holdt seg likevel i ro. Vinteren 1219–1220 sendte han imidlertid folk sørover til Halland for å lete opp kong Erlings sønn, Sigurd Ribbung. De fant ham, og folk sluttet raskt opp om ham. I denne sammenheng samlet Gudolv i hemmelighet menn for å overfalle syslemannen Ivar Utvik på Hovedøya. Han var ansvarlig for den vestre delen av Oslosysla og hadde tidligere svoret fostbrorskap med Gudolv. Overfallet kom helt uventet. Det falt mange birkebeinere, og Gudolv fikk hånd om skip, våpen og mye annet forråd.
Angrepet på kongens syslemann markerte starten for opprøret mot birkebeinerkongedømmet. Opprørerne ble kalt ribbunger (etter Sigurds tilnavn), og Gudolv var blant Sigurds fremste rådgivere i årene 1219–1223 og 1224–1226. Det omfang og den utbredelse ribbungopprøret fikk, utgjorde en klar trussel mot riksenhet og enekongedømme i Norge.
Sommeren etter Sigurd Ribbungs død forlot Gudolv ribbungene. Han søkte vern i kirken nær gården sin, Blakstad i Asker, for han hadde gjort mange voldsverk der i bygda. Men en bonde som het Utrygg samlet en flokk menn, dro til kirken, hugde seg gjennom taket og drepte ham. «Det var ikke mange som sørget over Gudolvs død,» forteller sagaen, for «han hadde vært for sjølrådig overfor folk».
Gudolv hadde etter hvert måttet se at ledelsen av ribbungene gikk over til Sigurd. Men hans betydning for dette opprøret, både som initiativtaker og som kongens nærmeste rådgiver i de første årene, kan ikke betviles. Først i 1227, altså etter at det opprør Gudolv hadde reist mot birkebeinerkongedømmet var over, kan vi for alvor snakke om riksenhet og enekongedømme i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.