Grorud Jernvarefabrikk

Etter oppstarten i 1920 ble fabrikkanlegget på Grorud gradvis utvidet i takt med økende produksjonsbehov. Etter en større utvidelse i 1954–1955 ble det i 1968 oppført en ny støperibygning på rundt 2000 kvadratmeter. I 1974–1975 ble dette bygget ut med en pressehall og et elektrolytisk, reléstyrt overflatebehandlingsanlegg med tilhørende renseanlegg. I 1988 fikk fabrikken et nytt sentrallager for ferdigvarer, og i 1990–1991 ble råvarelageret og utstyrsavdelingen ombygd til moderne kontor- og lagerlokaler.

Fra en opprinnelig leid fabrikkbygning på 420 kvadratmeter vokste anlegget på Grorud til å omfatte 8000 kvadratmeter bebygd areal og 17 500 kvadratmeter gulvflate på en 18,4 mål stor selveiertomt.

På grunn av akutt plassmangel etter andre verdenskrig og manglende fremgang i forhandlingene med NSB om tomteutvidelse på Grorud, etablerte bedriften i 1952 en avdeling i Sagdalen i Skedsmo. Her ble sagbladproduksjonen flyttet inn i et påbegynt industribygg som Grorud hadde overtatt året før. Beliggenheten ved Øyeren og Nitelva gjorde fabrikken flomutsatt, og den ble flere ganger skadet og stengt. I 1977 ble avdelingen flyttet til ny fabrikk på Årnes.

Jernvarefabrikken utviklet en rekke produkter som gjorde selskapet til en ledende aktør innen sitt felt i Norge. Et av de tidlige satsingsområdene var armeringsstoler, som gjorde det mulig for byggebransjen å få den bæreevnen og betongkvaliteten som ingeniørene hadde beregnet.

Allerede på 1930-tallet var Grorud markedsleder i utviklingen av moderne vindussystemer, blant annet gjennom kombinasjoner av systemer som Sol-hengslet og Stratos. I 1963 lanserte selskapet vindussystemer med slepelister som tetning, og senere fulgte hengslene Tip-Tight og Snap-In. Mot slutten av 1960-årene solgte Grorud nærmere 300 000 hengselpar årlig. Særlig Snap-In-løsningen, som ble klargjort for serieproduksjon høsten 1971, fikk stor utbredelse og ble tatt i bruk av dør- og vindusprodusenter over store deler av verden.

Ved fabrikken i Sagdalen produserte virksomheten sagblad og håndsager, og allerede på 1950-tallet ble utstyr herfra brukt i alt fra Canadas vinterlandskap til tropiske skoger i Malaysia. Etter hvert ble produktene eksportert til 27 land. For å gjøre navnet lettere å uttale internasjonalt, ble merkevaren «G-Man» registrert. I 1959–1960 etablerte selskapet også produksjon i England.

Fra 1962 til 1981 var Jens Halvard Bratz administrerende direktør. Han var sønn av grunnleggeren Ragnvald Bratz og senere industriminister i Willoch-regjeringen (1981–1983). Bedriften forble i familiens eie inntil det svenske låskonsernet Assa Abloy overtok i 1996. På det hadde selskapet tatt navnet Grorud Industrier AS. I 1999 ble virksomheten innlemmet i søsterselskapet TrioVing, under navnet Trio Ving avdeling Grorud. Fabrikken på Grorud ble nedlagt i 2001.