Gotland

Hovedøya er 125 kilometer lang i retning nord–sør med en største bredde på 52 kilometer. Øya, som er Østersjøens største, er ganske flat og lav; høyeste punkt er 83 meter over havet. Berggrunnen består av kalkstein, mergelskifer og sandstein fra silurtiden («gotlandium»). Særlig kalken er rik på fossiler. Lagene heller svakt mot sørøst, og overflaten skråner samme vei. Østkysten er derfor lav med mange viker, mens platået på den nordlige delen av vestkysten stuper ned i en 40–50 meter høy klint mot stranden. Sjøen har på visse steder utskåret kalksteinen til uvanlige former, rauker, som står som staur opp av havet. Istidens morenedekke er i stor utstrekning blitt vasket bort, idet hele Gotland lå under havets overflate etter at isen var smeltet vekk.

En viktig attraksjon er Lummelundagrottene, et system av kalksteinsgrotter 15 kilometer nordøst for Visby. Grottesystemet består av til sammen 5,5 kilometer med ganger. I tilknytning til disse finnes andre karstfenomener, som doliner og «grottesaler» med dryppsteinsformasjoner, blant annet stalaktitter og stalagmitter.

Gotland har et maritimt klima med mild høst og vinter. I Visby er middeltemperaturen for hele året 7 °C, for februar −1,5 °C, for juli 17 °C. Nedbørmengden er cirka 500 millimeter årlig.

Det milde klimaet og den kalkholdige berggrunnen har skapt en rik og særpreget flora. Den omfatter flere arter som har sin hovedutbredelse lenger mot sør eller sørøst, og som i enkelte tilfeller ikke vokser i det øvrige Sverige.

To femdeler av Gotland er skogkledd, det viktigste skogstreet er furu. Furuskogen vokser for det meste på det grunne kalkfjellet, særlig i nord og nordvest. Løvskogen, som før dekket områder med dypere jordsmonn, er for det meste dyrket opp. Tidligere var det også vanlig med løvenger, det vil si beite- og slåttemark med spredte busker og trær, men nå er det kun rundt 100 igjen. Mange av disse blir drevet på gammeldags vis, med slått, lauving og så videre, blant annet for å bevare den rike orkidéfloraen som finnes her.

Mest i sør, men også på Fårö er det alvarmark, kalkberg med et svært tynt jordsmonn og en steppelignende, treløs vegetasjon. Myrområdene, som det før var mange av, er for det meste drenert. De gjenværende områdene har en rik og egenartet flora med mange orkidéarter, men også arter som egentlig hører hjemme i nord og på fjellet, blant annet fjelltettegress og svarttopp.

Dyrelivet har også interessante trekk. Fuglelivet er spesielt rikt, med mange sørlige og østlige arter. På Stora og Lilla Karlsø lever sjøfuglkolonier med måker og alkefugler. Stora Karlsö har Sveriges eneste fuglefjell. De to øyene er stengt for alminnelig ferdsel.

Jordbruket spiller en større rolle enn i noe annet svensk län, og cirka åtte prosent av yrkesbefolkningen er sysselsatt innen jord- og skogbruk. Det dyrkes særlig hvete og bygg, dessuten sukkerbeter og oljevekster. Grønnsaker dyrkes for konservering. Husdyrbruket er viktig, med stort sauehold, framfor alt av den lokale rasen gotlandsfår.

Industrien omfatter særlig næringsmiddelindustri, brytning av kalkstein, sementproduksjon og produksjon av elektroteknisk utstyr; videre finnes tre- og metallindustri.

Gotlands særegne natur, fine strender og historiske minnesmerker tiltrekker seg årlig om lag 800 000 turister, hovedsakelig svenske innbyggere.

Gotlands største attraksjon er hovedbyen Visby med dens 3,5 kilometer lange og 12 meter høye bymur fra 1200-tallet, domkirken og de mange kirkeruinene fra middelalderen og det middelalderske gatenettet. Visby har et par hundre bygninger med murverk fra middelalderen. Gotlands museum i Visby er et natur- og kulturhistorisk museum for Gotland. Museet er samtidig også et kunstmuseum.

Garde kirke, cirka 45 kilometer sør for Visby, er en middelalderkirke i kalkstein, oppført på midten av 1100-tallet. Koret i gotisk stil ble tilføyd om lag 200 år senere. I tårnbuen er det kalkmalerier i bysantinsk stil fra cirka 1200. Døpefonten fra 1100-tallet tilskrives billedhuggeren Byzantios (bysantineren).

Roma kloster, 17 kilometer sørøst for Visby, er en godt bevart ruin av et cistercienserkloster som ble anlagt i 1164 som datterkloster til Nydala i Småland. Klosterkirken er en romansk basilika, og er delvis restaurert. Roma kirke, 1,5 kilometer nord for klosteret, er en treskipet romansk kirke som ble bygd i 1215–1255. Den frittstående klokkestøpulen har tre klokker fra Gammalsvenskby i Ukraina. I Bunge på nordspissen av øya finnes et av Sveriges største friluftsmuseer. I tettstedet Tingstäde 25 km nordøst for Visby ligger Gotlands Förvarsmuseum.

Gotlandsk (gotländska, gutniska) har bevart mange gamle språkmerker. Det går tilbake til forngutniska som ifølge språkforskeren Elias Wessén snarere var et eget språk enn en variant av svensk.

I motsetning til svensk og dansk, men i overensstemmelse med vestnordisk, er de gamle diftongene bevart i gotlandsk (rikssvensk i parentes): bain (ben), auga (öga), droyma (drömma). Lange vokaler er diftongert, for eksempel sväin (svin), äut (ut); lang a er beholdt i for eksempel skal (skål), likeledes er g, k, sk og stj bevart, også foran fremre vokaler.

Gotland har fra de eldste tider spilt en viktig rolle som handels- og kulturmidtpunkt i Østersjøen, og har hatt vidtrekkende forbindelser. Av de cirka 7000 romerske sølvmynter (denarer) fra de første århundrer etter vår tidsregning som kjennes fra Norden, er ikke mindre enn 5000 funnet på Gotland.

På 800-tallet nevnes Gotland som skattland under Sverige. Øyas eldgamle handelsvirksomhet fikk tidlig sitt hovedsete i Visby. Danskekongen Valdemar Atterdag overfalt Visby i 1361, og byen måtte betale en stor skatt til seierherren.

Under Margrete 1. ble Gotland lagt under Danmark. Da hennes etterfølger Erik av Pommern ble drevet ut av Sverige, trakk han seg i 1437 tilbake til Gotland, hvor han hadde bygd slottsborgen Visborg. Gotland ble formelt avstått til Danmark ved freden i Stettin i 1570. Ved freden i Brömsebro i 1645 kom Gotland tilbake til Sverige.

• Sverige
• Sveriges forhistorie
• Sveriges historie
• Visby

• Region Gotland