Gibraltar

Halvøya er en odde av jurakalkstein, kjent som «the Rock», som når opp til 426 meter over havet. Den stuper bratt ned mot sjøen i øst og skråner slakere mot vest, der byen Gibraltar ligger.

Klippen inneholder en rekke veier i tuneller, der de fleste driftes av det militære og er stengt for allmennheten. Sterke befestninger er sprengt inn i fjellet. Størstedelen av arealet opptas av militære anlegg. En smal, flat landtange, som under andre verdenskrig ble gjennomskåret av en kanal, gir forbindelse nordover. Her ligger en 0,6–1,0 kilometer bred nøytral sone og den internasjonale lufthavnen.

Plantelivet på Gibraltar er temmelig artsfattig. Gibraltarapen ble trolig innført omkring 1740 av den britiske garnisonen. Da bestanden i 1943 var nede i fire individer, ble flere aper innført fra Nord-Afrika som er artens naturlige utbredelsesområde. Rundt Gibraltar finnes en fast bestand av delfin og stripedelfin, mens mange hvalarter forekommer i farvannene omkring. Både finnhval, knølhval og spermhval er observert på vei inn og ut gjennom Gibraltarstredet.

Mer enn 300 fuglearter er registrert, de fleste som trekk- eller streiffugler. Under vår- og høsttrekket passerer opptil 190 000 rovfugler fordelt på 15 arter, de vanligste er vepsevåk og svartglente. Berberhønen har her sin eneste forekomst på det europeiske fastland.

Gibraltar har middelhavsklima; middeltemperatur i kaldeste måned (januar–februar) er 12,5 °C og i varmeste måned (august) 24,5 °C. Årlig nedbørmengde er cirka 800 millimeter. Naturlige vannløp finnes ikke, og drikkevannsforsyningen er avhengig av regnvann som samles i store bassenger, supplert med avsaltingsanlegg.

Gibraltar er ett av de tettest befolkede områdene i verden, med 5000 innbyggere per kvadratkilometer. 75 prosent av befolkningen er gibraltere med britisk statsborgerskap, det vil si personer som er født på Gibraltar før 1925 og deres etterkommere. De fleste gibraltere er av genovesisk, portugisisk og maltesisk avstamning. Engelsk er offisielt språk, men det snakkes også spansk, italiensk og portugisisk. Tre fjerdedeler av innbyggerne tilhører Den katolske kirke.

Gibraltar har få muligheter til landbruk, de har ingen mineralressurser, og industrien er nærmest uten betydning. Tradisjonelt har arbeid for de militære myndighetene hatt stor betydning, med skipsverft som den viktigste aktiviteten. Den britiske tilstedeværelsen har imidlertid blitt trappet ned i senere tid. Viktigere for økonomien og sysselsettingen er finansvirksomheten, turismen og service til skipsfarten. Gibraltar har tre tørrdokker og et havnebasseng på 180 hektar, beskyttet bak tre moloer, og er en viktig flåtebase og bunkringsstasjon med mange skipsanløp.

Gibraltar vedtok i 1967 en selskapsforordning som ga en spesiell skattemessig behandling for internasjonale virksomheter, noe som førte til vekst innen bank- og forsikringstjenester. Flere selskaper benytter Gibraltar som finansielt sentrum.

Navnet Gibraltar (arabisk Jabal al-Tarik, Tariks fjell) stammer fra den arabiske hærføreren Tarik, som i 711 erobret halvøya (og det vestgotiske rike i Spania) og lot bygge et kastell for å sikre forbindelsen til Afrika. Spanierne holdt Gibraltar besatt i perioden 1309–1333, og fra 1462 anla de nye befestninger. Under den spanske arvefølgekrig ble Gibraltar i 1704 inntatt av britiske og nederlandske stridskrefter, og tilfalt England ved Utrecht-freden i 1713. Ved åpningen av Suezkanalen i 1869 fikk Gibraltar økt betydning. Under andre verdenskrig spilte Gibraltar en viktig rolle for de alliertes krigføring i Middelhavet, og tjente blant annet som hovedkvarter og flåte- og flybase ved landgangen i Fransk Nord-Afrika. Etter den britiske flåteaksjon mot Oran i juli 1940 ble Gibraltar bombet av franske fly og senere gjentatte ganger av italienske og tyske flystyrker.

Spania har etter andre verdenskrig gjentatte ganger understreket sitt krav på Gibraltar. På FNs anmodning ble det i 1967 avholdt en folkeavstemning som gav et overveldende flertall mot innlemmelse i Spania (12 138 stemmer mot 44). Spania stengte deretter grensen fra 1969 til 1985, og har senere opprettholdt sitt krav på kolonien. I 1991 foreslo Spania at Gibraltar skulle få indre selvstyre med felles spansk-britisk overhøyhet, et forslag som ble avvist av Gibraltar. Fremstøtet er blitt gjentatt senere, men i 2002 sa 99 prosent av innbyggerne nei til delt styre i en folkeavstemning. I mangel av gjennomslag for sine synspunkter har Spania blokkert Gibraltars tilknytning til EU.

Den britiske utmeldelsen av EU forandret situasjonen, fordi grensen mot Spania ble EUs yttergrense mot sør. Ettersom Spania har en betydelig utpendling til Gibraltar, rundt 15 000 personer daglig, har det vært viktig å finne fram til en praktisk løsning. Spania og Storbritannia har derfor blitt enige om at Gibraltar forblir en del av Schengen-området og at Frontex, EUs grensebyrå, skal utføre kontroller på Gibraltars grense, flyplass og havn. Avtalen har også betydning for den økonomiske stabiliteten i området, men er midlertidig og ennå ikke knesatt.

I 1990-årene reduserte britene sitt militære nærvær betydelig. Striden fikk et oppsving da britene i 2004 holdt en 300-årsmarkering for opprettelsen av kronkolonien. EU har presset på for å få bilagt striden, som har vart like lenge, og senere samme år forpliktet regjeringene i de to landene og Gibraltar seg til å arbeide for en fremtidig løsning.

• Den iberiske halvøya
• Storbritannia
• Spania

• HM Government of Gibraltar