I 1972 mente den britiske hæren at Adams var aktiv i IRA, og han ble derfor internert på det britiske fangeskipet HMS Maidstone uten rettergang. Unionistavisen Belfast Telegraph omtalte ham da som en av de mest ettersøkte i Belfast. Ikke lenge etter ble han sluppet fri for å være en del av IRA-delegasjonen i hemmelige forhandlinger med den britiske regjeringen. Da forhandlingene brøt sammen, ble han på nytt arrestert i juli 1973.
Under og etter soningen skrev Gerry Adams en rekke artikler for Sinn Féin-avisen An Phoblacht (Republikken) der han kritiserte den gamle garden av IRA- og Sinn Féin-ledere, blant annet for ensidig militær orientering og manglende politisk mobilisering av befolkningen. Dette gjorde ham bredt kjent i republikanske kretser, og var det første skrittet på vei mot en todelt satsing på paramilitær aktivitet og politisk mobilisering. I 1978 ble han valgt som nestleder («visepresident») for Sinn Féin, og i 1983 ble han leder («president»). Det siste skjedde etter den brede mobiliseringen for sultestreikende republikanske fanger i 1980, og særlig i 1981, da ti av de sultestreikende døde – med Bobby Sands som den mest kjente.
Adams kom til makten i partiet på en bølge av økende politisering og aktivisme i Sinn Féin og valgfremganger som løftet Sinn Féin til å bli et parti med masseoppslutning. I 1981 ble Bobby Sands valgt til parlamentet i London, og i 1983 fikk partiet sin første innvalgte representant i Belfast City Council. Samme år fikk de over 100 000 stemmer i den nordirske delen av valget til underhuset i London. Da ble Adams selv valgt som representant for Vest-Belfast.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.