Gerhard Fischer

Fischer ble født i Bergen som sønn av Adolph Fischer. Han ble utdannet ved Bergens tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1913) og ved Kunstakademiet i København (1914). Han arbeidet først hos sin far, deretter hos Jens Z. M. Kielland, Ingeniørvåpenets kontor i 1915–1916, NSBs arkitektkontor i 1916–1926, og var leder av arbeidet ved Minneparken i Gamlebyen i Oslo i 1926–1932. Han ble senere konservator ved Universitetets oldsaksamling i 1938, og førstekonservator i 1952–1960.

Til å begynne med var han aktiv som arkitekt. Eksempler på hans prosjekter er villa Grieg på Paradis i Bergen (cirka 1910) av tre; i Molde villa Doktor Smith (1911) og villa i Parkveien 65 (1914), begge av tre i klassiskinspirert stil; i Kristiania boliggårdene Gabels gate 37–39 (1917) med fasader av slemmet tegl og eget hus i Solveien 122.

Fischer ledet en rekke utgravninger, undersøkelser og konserveringer av ruiner og byggverk fra middelalderen i Norge, blant annet Kongsgården i Bergen, Hovedøya kloster, Utstein kloster, Stavanger domkirke, Erkebispegården og Nidarosdomen.

Han var mest kjent for sine arkeologiske bygningsundersøkelser, foretatt sammen med ektefellen, kunsthistorikeren Dorothea Stoud Fischer; de la grunnen for nyere norsk bygningsarkeologi. Eksempler på deres arbeider er:

• restaurering av kirkeruiner i Ruinparken i Sarpsborg (1916)
• Stein kirke på Ringerike (1921–24)
• Norderhov kirke (1924–27)
• Bergenhus (1929–40, 1944–76), utgrov og restaurerte ruiner av kirke av rød granitt fra 1200-tallet (Margaretakirken) i Maridalen (1934)
• Frogner kirkeruiner på Romerike (1936)
• klosterruiner på Hovedøya av kalkstein fra 1100-tallet (1938)
• Halsnøy klosterruiner (1938-)
• Utstein kloster (1937–65)
• bispekapellet ved Oslo Ladegård (1959)
• Oslo Ladegård (1962–68)
• utgravninger og undersøkelser av Erkebispegården i Trondheim, der han tegnet utvendig trapp til Østhusets Herresal

Gjennom systematiske undersøkelser av middelalderens arkitektur videreførte han arbeidet til bygningshistorikere som Peter Blix og Chr. Christie, og var en pioner i den moderne bygningsarkeologiske forskning i Norge, sammen med sin kone.

En annen viktig side ved hans virksomhet er at det rundt ham ble dannet et bygningshistorisk fagmiljø som førte arbeidet med middelalderens monumenter videre.

Også gjennom skrifter og foredrag virket Fischer utrettelig for fortidsvernet. Han utgav blant annet bøkene Oslo under Eikaberg (1950), Norske kongeborger (1. bind, 1951), Domkirken i Stavanger (1964) og Domkirken i Trondheim (1965).

Fischer var styremedlem i Osloavdelingen av Fortidsminneforeningen 1920–60 og medlem av den sakkyndige Akershuskomité i 1929–1960. Han ble Kommandør av St. Olavs orden i 1965.

• Gerhard Fischer i Norsk biografisk leksikon
• Gerhard Fisher i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur

• Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings Årbok, årg. 144, 1990 («Gerhard Fischers bibliografi», av Huldeborg Tolo: 223-26)
• Gerhard Fischer: Oslo under Eikaberg, Oslo 1950;
• Gerhard Fischer: Norske Kongeborger I, Oslo 1951.
• Håkon Christie: Gerhard Fischer 70 år, «Byggekunst» 1960, tillegget sidene 17–18;
• Sverre Marstrander: Gerhard Fischer 1890–1977, Fortidsminneforeningens årbok 1978 sidene 1–4;
• Gerhard Fischer og Dorothea Fischer: Norske kongeborger II, Bergenhus, Oslo 1980;
• Åse Moe Torvanger i Norsk kunstnerleksikon, 1, Oslo 1982 sidene 642–43.
• Fortidsminneforeningens årbok 1990 er viet Gerhard Fischer.