Datter av:
Karen Knudsen (1864–1967) og Bernhard Bertel Knudsen (1861–ukjent)
Gerda Knudsen var en norsk maler. Hun malte ofte bilder av naturen på Vestlandet, i tillegg til portretter og stilleben. Knudsen stilte ut på Høstutstillingen en rekke ganger, og hadde også flere separatutstillinger blant annet i Bergen og Oslo.
Nasjonalmuseet i Oslo eier flere av Knudsens bilder; et landskap fra Sunnmøre, et portrett av malerinnen Agnes Hiorth (1939) og et hønsebilde. Da Knudsen døde sommeren 1945, var hun regnet som en av våre mest begavede kvinnelige malere.
Knudsen viste talent for tegning allerede i skoletiden, men var også opptatt av dans og musikk. På grunn av helseutfordringer valgte hun billedkunsten som arbeidsfelt. Hun fikk sin grunnleggende kunstutdannelse i Oslo og i Paris. I Paris traff hun den norske maleren Torstein Torsteinson, som fikk stor betydning for hennes utvikling som kunstner.
Knudsen studerte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania i 1918–1919, og var elev av Pola Gauguin i Kristiania i 1920. I Paris studerte Knudsen under malerne Pedro Araujo og André Lhote i 1921–1922 og maleren Fernand Léger i 1924. Hun studerte også ved Statens Kunstakademi under Georg Jacobsen en kort periode høsten 1936.
Knudsen var sterkt knyttet til Vestlandet og vestlandsnaturen. Til tross for at hun fra 1938 var bosatt i Oslo, reiste hun ofte til Bergenstraktene, Nordfjord og Sunnmøre om sommeren for å samle inntrykk. Under andre verdenskrig ble hun fratatt atelieret sitt av tyskerne, og de siste årene av sitt liv bodde hun på Skåbu i Gudbrandsdalen.
Knudsens tidlige bilder var preget av et mørk og mettet fargespråk, og minnet om tradisjonene fra malerne Nikolai Astrup og Bernt Tunold. Knudsen formidlet landskapets atmosfære, lys og fuktighet i saftige grønne og rikt nyanserte grå toner, med forsiktigere nyanser i rødt og blått. Stemningen var oftest viktigere for enn detaljene når hun malte.
Knudsen mottok trolig inntrykk fra Edvard Munch, og fra den tyske ekspresjonistutstillingen i Oslo i 1932. Kålåkeren (1940) er en variasjon over et kjent Munch-motiv. Maleriet har en kantet, uttrykksfull linjeføring, og er rikt og variert i fargebruken.
I de siste årene malte Knudsen bredt og direkte etter naturen. I landskapsbildene gikk hun vekk fra den mørke vestlandstonen, og koloritten ble klarere og rikere. Hun utforsket de særegne fargene i landskapet på sitt nye hjemsted, Skåbu. Herfra malte Knudsen en rekke friske og følsomme skisser.
Som mange av Knudsens landskapsbilder viser også figurbildene at hun var opptatt av det som gror og vokser, av samspillet mellom mennesker og natur.
I de store figurkomposisjonene kan man se den karakteristiske linjeføringen hennes, sammen med en større luftighet og bredde i fargene. Konturene har blitt forenklet til linjalrette eller buete linjer, og figurene blir langstrakte og kantede. Fargen er lagt på i store, detaljløse flater med enkelte lysende fargeflekker, for eksempel Ved vinduet (1939, Bergen Billedgalleri) og Ungen skal bades (1940).
I Kornskurd (1940), med kvinneskikkelser i sterk rytmisk bevegelse, understrekes samspillet mellom kvinnene og kornet av en streng og konsekvent komposisjon. Fargene er rolige variasjoner i gult og grønt.
Fra Knudsens siste år finnes det noen delvis uferdige figurkomposisjoner som har et sterkt element av drøm og fantasi, for eksempel Pike med blomster og Tre figurer og en kanarifugl (1943).
Knudsen malte også flere portretter, som Gabrielle (1929) og Moritz Kaland (ca. 1937, Bergen Billedgalleri). Knudsens portretter hadde en diagonal oppstilling som ble typisk for henne, med en uttrykksfull og treffende personkarakteristikk.
I Knudsens senere portretter trer det individuelle noe mer i bakgrunnen, som en følge av hennes økende interesse for konstruktive problemer. I slutten av 1930-årene kunne man se en sterkere innflytelse fra André Lhotes strenge komposisjon og formforenkling. Man kunne se denne endringen i Knudsens stil i Fra Frognerparken (1935, Bergen Billedgalleri), med dets stille kveldsstemning, men samtidig sterke forenkling og faste billedkonstruksjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.