Forholdet til Russland ble komplisert siden russerne i midten av 1990-årene støttet opprørsbevegelsene i Abkhasia og Sør-Ossetia, og Moskva beskyldte Georgia for å ha gitt tsjetsjenske opprørere et fristed i Pankisi-juvet. USA ga på sin side Georgia militærhjelp, blant annet for å trene opp styrker som skulle forhindre tsjetsjenere å operere fra Pankisi. Etter 11. september 2001 fikk Russland og USA felles interesse av å bekjempe «islamsk terrorisme» i området. Georgia avviste imidlertid russiske krav om å få stasjonere russiske tropper på Georgias side av grensen for å hindre den tsjetsjenske geriljaen fra å bruke georgisk område som fristed.
I 2007 kritiserte menneskerettighetsorganisasjoner myndighetene i Georgia for utstrakt bruk av vold mot demonstranter. Styresmaktene ble også kritisert for å ha autoritære trekk. I mai 2008 vant det styrende partiet en overlegen seier, men opposisjonen mente valget var preget av fusk.
I begynnelsen av 2008 erklærte Russland at de ville knytte sterkere bånd til Abkhasia og Sør-Ossetia. Russland sendte også tropper til Abkhasia og hevdet de skulle benyttes til å reparere jernbanespor.
Sommeren 2008 ble det en åpen militær konflikt mellom Russland og Georgia etter et georgisk angrep på separatiststyrker i Sør-Ossetia. Russland hevdet at befolkningen i Sør-Ossetia var truet og sendte store militære styrker inn i Sør-Ossetia. De russiske styrkene gikk også lenger inn i Georgia.
Etter en uke med kamper undertegnet partene en fredsavtale initiert av Frankrike. Russland trakk tilbake mesteparten av sine styrker, men beholdt styrker i en buffersone rundt Abkhasia og Sør-Ossetia. Georgia og flere vestlige land mente at Russland dermed brøt fredsavtalen. Russland trakk styrkene lenger tilbake i oktober 2008, men ikke ut av Abkhasia og Sør-Ossetia.
Til store protester fra det internasjonale samfunnet erklærte president Dimitrij Medvedev i august 2008 at Russland anerkjente Abkhasia og Sør-Osetia som uavhengige stater. En avtale fra 2009 ga i tillegg Russland kontroll med statenes grense til Georgia, noe som førte til stor bekymring i Georgia.
Samtidig kom det våren 2009 til store demonstrasjoner mot president Saakasjvili. I mai 2009 ble det meldt om et forsøk på militærkupp for å få avsatt presidenten. Saakasjvili beskyldte Russland for å stå bak, men dette ble avvist, og russiske myndigheter beskyldte i stedet Saakasjvili for å gi Russland skylden for dermed å dekke over Georgias egne problemer. Saakasjvili møtte mye kritikk for sin opptreden under krigen mot Russland. Han forsøkte å skaffe seg allierte i USA og Europa, men hadde problemer med å skaffe seg tilstrekkelig støtte.
Georgia søkte medlemskap i NATO, til store protester fra Russland. NATO ønsket på sin side i prinsippet Georgia velkommen som medlem sammen med Ukraina, men prosessen ble i 2008 utsatt på ubestemt tid. Den offisielle begrunnelsen var mangelen på politiske reformer i de to landene, men det var samtidig tydelig uenighet i NATO om hvor langt man skulle gå for ikke å provosere Russland. Toneangivende land som Tyskland og Frankrike var blant skeptikerne til georgisk medlemskap i NATO, mens USA snarere har vært en pådriver for georgisk medlemskap. Under NATOs partnerskap for fred-program ble det avholdt en militærøvelse i Georgia våren 2009, og i 2011 ble Georgia utpekt som et «aspirantland», med mulig framtidig NATO-medlemskap.
Etter at Saakasjvilis parti tapte valget til ny nasjonalforsamling i 2012 ble Saakasjvilis makt vingeklippet. Saakasjvili gikk av som president i 2013 da hans andre periode var over. Giorgi Margvelasjvili ble valgt til ny president og tok over etter et fredelig maktskifte. Han satt ut sin presidentperiode til 2018.
Salome Zurabisjvili ble valgt til Georgias første kvinnelige president i desember 2018.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.