Georges Dumézil

Georges Dumézil var en fransk religionshistoriker, etnolog og språkforsker. Han var professor ved universitetet i Istanbul 1925–1931, ved Ecole des Hautes etudes 1935–1949 og ved Collège de France 1949–1968.

I Istanbul ble han sterkt interessert i de kaukasiske folk og bidrog med viktige arbeider om deres språk og tradisjoner. Han tok også opp den sammenlignende indoeuropeiske myteforskningen, men i stedet for å bygge på sammenligning av isolerte gudenavn og å knytte gudene til naturfenomener slik den eldre forskning hadde gjort, søkte han å sammenligne fellestrekk innenfor religiøs tro og praksis.

Han utarbeidet en teori om et ikke bare språklig, men også ideologisk fellesskap mellom de indoeuropeiske folk. Han hevdet at de helt fra de eldste tider har lagt en tredeling av samfunnet til grunn for både de sosiale funksjonene (prester og konger; krigere; bønder og håndverkere) og også for gudeverdenen. Spesielt det indiske, romerske og germanske materialet har vært sentralt i Dumézils forskning.

Fra slutten av 1960-årene utforsket han spesielt de indoeuropeiske episke tradisjonene og forestillingene omkring krigerskikkelsen.

Dumézils vitenskapelige forfatterskap er usedvanlig omfattende. Hans forskning har hatt meget stor innflytelse, men den er også omstridt; ikke minst gjelder det hans bruk av norrønt materiale. Til hans verker hører Loki (1948), De nordiska guderna (1962), L' Idéologie tripartie des Indo-Européens (1958) og Mythe et épopée (3 bind, 1968–73).