Georg Henrik von Wright

Wright ble internasjonalt kjent for doktoravhandlingen The Logical Problem of Induction (1941). Induksjonsproblemet har han også behandlet i A Treatise on Induction and Probability (1951). Han var en udogmatisk tilhenger av de analytiske retninger i moderne filosofi; hans interesser og skrifter er meget allsidige og dekker både logikk, vitenskapsfilosofi, etikk og kulturfilosofi. Hans Gifford lectures ved University of St. Andrews i Skottland (1959–1960) er publisert i The Varieties of Goodness (1963) og Norm and Action (1963). Andre skrifter er An Essay in Modal Logic (1951) og Logik, filosofi och språk (1957).

Wrights viktigste bidrag til logikken og samtidig til etikken er den såkalte deontiske logikk, som styrer begreper som påbud, forbud, tillatelse, rettighet (Deontic Logic, 1950). Explanation and Understanding (1971) tar opp samfunnsvitenskapenes filosofiske problemer. I senere år var Wright opptatt av humanismens og humanioras egenart og problemer, blant annet i Humanismen som livshållning (1978). Vetenskapen och förnuftet (1986), en kritisk, historisk og systematisk drøfting av forholdet mellom fornuft, vitenskap, natur og etikk, vakte en meget livlig diskusjon i Finland og Sverige.

• logikk
• vitenskapsfilosofi
• etikk
• kulturfilosofi
• deontisk logikk
• induksjonsproblemet
• det nye induksjonsproblemet