Georg Christoph Lichtenberg

Georg Christoph Lichtenberg studerte matematikk og naturvitenskap og ble i 1770 professor i fysikk, matematikk og astronomi. Han var den første professoren i eksperimentalfysikk i Tyskland.

I 1777 bygde han Europas største elektrofór, og de kraftige utladningene gjorde det mulig å oppdage de forgrenede mønstrene på isolatorflaten som senere fikk navnet lichtenbergske figurer; funnet peker frem mot prinsippet bak xerografi og studeres i dag som fraktaler. Lichtenberg var også blant de første som installerte og populariserte Benjamin Franklins lynavleder i Tyskland, og hans forelesninger om instrumentdemonstrasjoner tiltrakk besøkende som Alessandro Volta.

Lichtenbergs kombinasjon av presis måleteknikk og levende demonstrasjoner påvirket en rekke studenter som senere ble viktige i 1800-tallets vitenskap. Naturforskeren Alexander von Humboldt fulgte hans kurs i 1788 og tok den empiriske arbeidsmåten med seg på sine ekspedisjoner, mens Carl Friedrich Gauss som student i 1795–1796 opplevde Lichtenbergs eksperimenter og videreførte nøyaktighetskravet i matematikk og geodesi.

Andre studenter av Lichtenberg var blant annet Ernst Florens Friedrich Chladni, som grunnla moderne akustikk og forsket på meteoritter, Heinrich Wilhelm Brandes, som ble en pioner for synoptisk meteorologi og de første værkartene, samt Johann Tobias Mayer, kjent for lærebøker som spredte eksperimentalfysikk til et bredt publikum

I et brev til Johann Beckmann i 1786 beskrev Lichtenberg fordelen med å bruke brevpapir med proporsjonene \(1 : \sqrt{2}\) fordi et ark med denne formen beholder proporsjonene når det brettes i to. Dette var trolig første gang det som ble forløpet til den moderne ISO 216-standarden for papirstørrelser ble beskrevet. Denne standarden definerer blant annet A4, som er verdens mest brukte papirstørrelse.

Lichtenbergs litterære sjanger er aforismen, og han regnes som den mest betydningsfulle tyskspråklige aforismedikteren gjennom tidene.

Hans aforismer er ironiske, humoristiske og frekke. Ironien rettet forfatteren også ofte mot seg selv, som selvironi, blant annet gjennom mange henvisninger til eget fysiske handicap (han var pukkelrygget).

Fra 1764 førte han notishefter med aforismer, korte ironiske betraktninger og refleksjoner over blant annet naturvitenskap. Disse notatene, som Lichtenberg kalte Sudelbücher, ble utgitt posthumt (fra 1801). Aphorismen, 5 bind, kom ut 1902–1908.

Lichtenbergs aforismer er fortsatt godt kjent og siteres ofte. Blant noen av hans kjente aforismer er:

• Wer einen Engel sucht und nur auf die Flügel schaut, könnte eine Gans nach Hause bringen. 'Den som leter etter en engel og bare ser etter vinger, kan risikere å komme hjem med ei gås.'
• Jeder Fehler erscheint unglaublich dumm, wenn andre ihn begehen. 'Alle feil virker utrolig dumme når det er andre som begår dem.'
• Ein Buch ist ein Spiegel, wenn ein Affe hineinsieht, so kann kein Apostel herausgucken. 'En bok er som et speil. Når en ape ser inn i den, så kommer ingen apostel til syne.'

• Tysklands litteratur

• Georg Christoph Lichtenberg i Projekt Gutenberg-DE
• Georg Christoph Lichtenberg i Deutsche Biographie