Gehenna er opprinnelig en geografisk betegnelse på Hinnoms dal, en liten dal sør for Jerusalems gamle bymur. Ifølge flere tekster i Det gamle testamente og Tanakh (2 Kongebok 23,10; Jeremia 7,31) ble det under flere av Judarikets konger brakt barneoffer der til den vestsemittiske guden Molok, og kong Joshia erklærte derfor dalen som uren. Dalen ble en avskydd plass hvor man kastet avfall og forbryteres lik, som så ble fortært av en stadig brennende ild. Senere ble Gehenna en alternativ betegnelse på stedet der de døde blir straffet, helvete.
Forestillinger om de dødes oppstandelse, den endelige dommen og verdens undergang, oppsto innenfor enkelte jødiske kretser i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse, kanskje under påvirkning fra persisk (zoroastrisk) og gresk kultur. Den døde måtte nå stå til ansvar for sin livsførsel og bli straffet for sine onde handlinger og ulydighet. Den brennende avfallsplassen Gehinnom (Gehenna) ble en naturlig betegnelsene på stedet der dette skal skje. Helvetesforestillingene ble senere en viktig del av kristen teologi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.