Gaustad sykehus ble opprinnelig kalt Gaustad asyl. Det åpnet i 1855 som landets første sinnssykeasyl bygget etter retningslinjene nedlagt i Sinnssykeloven av 1848, Norges første psykiatrilov. Anlegget var planlagt av skaperen av det moderne norske sinnssykevesenet, Herman Wedel Major, etter modell av utenlandske institusjoner. Major var også tiltenkt stillingen som asylets første direktør, men avslo stillingen og Ole Rømer Aagaard Sandberg ble asylets første direktør.
Opprinnelig var anlegget beregnet for 300 pasienter, men det ble fort overfylt og hadde i 1950-årene et belegg på 640 pasienter.
Bygningskomplekset ble tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og er regnet som et av de betydeligste arkitektoniske arbeider i Norge på 1800-tallet. Det var det første i Norge oppført i upusset tegl og inneholder seks pasientfløyer og andre bygninger gruppert omkring den store portbygningen. Bygningene er fredet.
En rekke kjente personer har vært innlagt ved sykehuset, blant andre kunstnerne Lars Hertervig, Amalie Skram, Kristofer Uppdal, Bendik Riis og Gunvor Hofmo. Den såkalte Juklerød-saken fikk betydelig omtale og bidro til å rette oppmerksomhet mot psykiatriske pasienters situasjon. Sykehuset har også fått mye kritikk for bruken av lobotomi, som pågikk i perioden 1941-1959.
Det er utgitt flere jubileumsbøker om Gaustad sykehus, både ved sykehusets 100-, 125-, 140- og 150-årsjubileer. Av spesiell interesse er boken "Pasienten som tekst" av litteraturviteren Petter Aaslestad, som analyserer pasientjournaler fra Gaustad sykehus i årene 1890-1990.
Direktører ved sykehuset mens det var eid av staten:
Kommentarer (1)
skrev Wenche Blomberg
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.