Gaston Bachelard var en fransk filosof og litteraturforsker. I sin ungdom arbeidet han som postbud, og studerte i begynnelsen på egen hånd. Han spesialiserte seg på vitenskapsfilosofi og -historie og ble til slutt professor i dette faget ved Sorbonne. Hans viktigste arbeid om vitenskapsteori er La Formation de l'esprit scientifique ('Formingen av den vitenskapelige ånd', 1938). Her studerte han vitenskapens irrasjonelle og ubevisste forutsetninger. Hans arbeidsmåte hadde stor betydning for franske filosofer og historikere i 1980-årene.
Senere vendte hans interesse seg mot diktningen, og i en rekke bøker analyserte han den dikteriske billedbruk. Disse bøkene viser påvirkning fra fenomenologien og fra Jungs psykoanalytiske metode, og har øvd stor innflytelse på nyere fransk litteraturforskning.
Bachelard studerte billedutviklingen i forhold til materien, og la særlig vekt på de fire elementer (jord, ild, luft, vann). Han anså elementene som grunnleggende for den dikteriske fantasi og utformet en hel poetikk om drømmelivet ut fra denne oppfatningen. Hans egen fremstillingsform virker ofte mer som diktning enn som vitenskap. Bachelard fremstilte sine synspunkter mest utførlig i L'Eau et les rêves (1940). Av andre verker kan nevnes:
- Le Nouvel Esprit scientifique ('Den nye vitenskapelige ånd', 1934)
- La Psychanalyse du feu ('Ildens psykoanalyse', 1937)
- L'Air et les songes (1942)
- La Poétique de l'espace (1958)
- La Poétique de la rêverie (1960)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.