Gamle Aker kirke

På sørsiden sees tydelig forskjellen mellom sideskipets fine kvadermurverk og midtskipets grovere murverk. Midttårnet ble bygget først i 1850-årene, og fram til da strakte skipets tak seg helt fram til koret.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Gamle Aker kirke er en kirke i Oslo. Kirken er antagelig bygget i perioden 1080 til midten av 1100-tallet. Den er Oslos eldste bygning som fortsatt står.

Faktaboks

Også kjent som

tidligere Akers Kirke

Akers herred er det gamle navnet på området som omsluttet det middelalderske Oslo. Først i 1948 ble Aker og Oslo slått sammen til én kommune og ett fylke. Før det hadde Oslo flere ganger forsynt seg med mindre deler av Aker, etter hvert som byen vokste utover de trange bygrensene.

Gamle Aker kirke var menighetskirke fra 1861 og til 2012, da den i noen år inngikk i samme sokn som Oslo sentrum, hvor Oslo Domkirke var hovedkirke. Etter 2020 har kirken tilhørt St. Hanshaugen sokn.

Kirken er fredet.

Kirkebygget

Gamle Aker kirke

Vestfasaden er strengt symmetrisk oppbygd med en midtakse gjennom portalen og vinduet. Hele fasaden er bygget av finhugne kalksteinskvader.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.
Gamle Aker kirke

Fra nordsiden kommer bygningens rike formspråk best fram, med to apsider, kor, side skip og tårn. Til gjengjeld var det opprinnelig ingen vinduer mot nord.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Kirken er bygget i mur og kalkstein, og det ble brukt lokal orthocerkalk til byggingen. Den er en treskipet basilika med kor og et sidekapell, begge avsluttet med apsis.

Gamle Aker kirke er bygget i anglonormannisk stil, samme stil som Hallvardskatedralen, den tidligere domkirken i Oslo. Denne kirken var også forbilde for utformingen av Nikolaikirken på Gran, Hamar Domkirke og Ringsaker kirke.

Eksteriør

Kirken har et basilikalt skip, det vil si at skipet har et midtskip som hever seg over de smalere og lavere sideskipene, og midtskipsveggene har vinduer øverst som slipper lyset direkte inn i midtskipet.

Koret er derimot enskipet med en apsis mot øst. På nordsiden av koret ligger et lite kapell eller sakristi som også har en liten apsis. Utvendig er kirken helt kledd med fint hugde kalksteinskvadere, bortsett fra øverste del av midtskipsveggene. Steinen er lokal orthocerkalksteinen, som blant annet finnes på Ekeberg og på Økern.

Interiør

Gamle Aker kirke

Koret framstår som strengt og bart, og det vakre murverket skaper atmosfæren. Det lille østvinduet i apsiden blir rommets fokus. Glassmaleriet viser den seirende Kristus og er utført av Thorvald Moseid.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Sammen med blant andre Nikolaikirken på Gran og Ringsaker kirke tilhører Gamle Aker en liten gruppe basilikaer på Østlandet. Forbildet for dem er Hallvardskatedralen i Oslo og Hamar domkirke. Skipet i Gamle Aker er nesten like langt som skipet i Hallvardskatedralen (27 mot 28 meter), noe som viser at det til visse tider skulle gi plass til mange mennesker.

Arkitekturen er preget av enkle stramme linjer og førsteklasses steinhuggerhåndverk. Den eneste steinskulpturen som finnes på kirken, er et lite ormehode på sakristiets sokkel.

Skipet har sør- og vest portal, som begge er enkelt utformet. De har ikke søyler, bare en inntrapping (recess) og en enkel profil ved overgangen til buen.

Midtskipsveggen blir båret av tre par runde pilarer, og tårnet av to vinkelformete pilarer. Disse siste danner to små tverrskip som bare er synlige innvendig. Det søndre av dem har en alternisje i østveggen, mens det nordre har en dør inn til sakristiet/kapellet. Pilarene har terningkapiteler.

Etter den siste restaureringen har kirken fått et svært nøkternt interiør, med nakne vegger og enkeltstoler i steder for faste benker. Hensikten er at murene skal fortelle om kirkens alder og historie, selv om den aldri så sånn ut i middelalderen. Da var veggene innvendig uten tvil kalkpusset og malt.

Gamle Aker kirke

Kirken ble renset for all puss innvendig under den siste restaureringen i 1950-årene, og de brannskadde steinene ble reparert. Det nakne interiøret er den tids idealbilde av middelalderkirken; mottoet var at murene skulle tale. I dag vet vi at murene i middelalderkirkene var hvittet og malt i sterke farger.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Inventar

Gamle Aker kirke

Prekestolen er et praktstykke i akantusbarokk, skåret av Thomas Blix i 1715.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Bare litt av inventaret har overlevd branner og restaurering, og ingenting er fra middelalderen.

Av altertavlen fra 1700-årene er bare hovedmaleriet med nattverden som motiv bevart.

Prekestolen og døpefonten ble begge skåret i 1715 av den kjente kunstneren Thomas Blix. Den første er helt dekket akantusdekor og er inspirert av prekestolen i Oslo domkirke fra 1700. Foten og himlingen er nye. Døpefonten er av en type som var populær tidlig på 1700-tallet, og formet som et barn som bærer en skål på hodet, dekorert med frukter og bånd.

Historie

Gamle Aker kirke

Kapellet nord for koret er et stemningsfylt rom. Det er som en miniatyrkirke med eget korparti.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Kirkens datering er noe usikker. Den har blitt datert fra cirka 1080 til midten av 1100-tallet.

Gamle Aker kirke er i dag helt omsluttet av det moderne Oslo, men til midten av 1800-tallet lå den landlig til utenfor byen. Med sin beliggenhet på en høyde var kirken godt synlig i området.

Kirken ble opprinnelig bygget som en del av bygningsmassen som tilhørte Aker Gård. Gården besto hovedsakelig av landområdene vest for Akerselvas nederste del, helt ned til Akersneset, hvor man i dag finner Akershus festning og slott.

Den eldgamle Akersveien (Akersgata) fører fra festningen til kirken, noe som gjorde kirken lett tilgjengelig for alle som tilhørte menigheten i Akersdalen. Kirken ligger også i et gammelt veikryss. Øst for kirken lå det nederste vadestedet over Akerselva, før det på 1600-tallet ble bygget permanent bro over elva ved Vaterland. Den pittoreske Telthusbakken viser dette gamle veiløpet.

Kirken i middelalderen

Gamle Aker kirke

Skipets tre par med kraftige pilarer bærer midtskipsveggene. Skipet har fått beholde det flate tretaket, og klerestorievinduene opplyser fortsatt midtrommet.

Gamle Aker kirke
Av /Arfo forlag.

Aker kirke er omtalt som fylkeskirke i den middelalderske Borgartingloven, men det er usikkert hvor stort område den var kirkelig sentrum for. Kirken er 40 meter lang, noe som viser at den skulle romme mange mennesker. Den er en av de største kirkene i landet utenom domkirkene.

Gamle Aker kirke ble i 1186 overført til Nonneseter kloster. Overføringen til klosteret ble gjort av biskopen i Oslo, som mente kirken med sin omliggende gård og tilhørende gårdsdrift ville gi klosteret bedre økonomisk grunnlag. Den ble gjeninnført i Akershus Slottsmenighet i 1587, men i 1723 ble kirken solgt til private.

Fra Aker til Christiania kommune

Kirken var i ulike private eierskap fram til 1849, da Aker kommune kjøpte kirken tilbake. Den var da i så dårlig teknisk stand at kommunen i møte 3. april 1852 vedtok å rive den, og at siste gudstjeneste skulle gjennomføres bare tre uker senere. Det ble en heftig strid om kirken skulle rives eller bevares. På samme tid var det planer om en stor byutvidelse i Christiania, og striden endte med at Christiania (Oslo) kommune kjøpte kirken og områdene rundt av Aker kommune i 1852, og kommunen restaurerte kirken i 1858–1861. Fra 1859 av lå kirken innenfor Christianias bygrense.

Med innlemmelse i Christiania økte områdets innbyggertall vesentlig, og prestegjeldet ble delt i tre. Ved Ullevål kom Vestre Aker kirke i 1855, og på Ulven gård ble Østre Aker kirke bygget i 1860. Som følge av dette ble hovedkirkens navn endret fra Aker kirke til Gamle Aker kirke. Senere er flere kirker kommet i samme område, blant annet Sagene kirke (1891) og Fagerborg kirke (1903).

Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble dronning Mauds kiste flyttet fra Akershus festning til Gamle Aker kirke. Der ble den oppbevart i kjelleren under kirken, inntil den i 1948 ble flyttet tilbake til Akershus, og til det kongelige mausoleum.

Skader og herjinger

Det har flere ganger oppstått skader på kirken. I 1532 plyndret lensherre Mogens Gyldenstjerne kirken, som en hevnaksjon etter beleiringen av Akershus festning samme år. Seksti år senere, i 1592, brøt det ut brann i kirken, noe som gjorde at en del av bygningsverket i kalkstein sprakk. Dette er fremdeles synlig på kirken.

I 1703 ble kirken igjen herjet av brann, som følge av lynnedslag. Tårnet, kirkeklokkene og inventaret gikk med i brannen, men et drøyt år senere var den igjen tilstrekkelig restaurert så den kunne tas i bruk.

Restaureringer

I perioden 1856–1861 ble kirken restaurert av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno og fikk da sitt karakteristiske firkantete midttårn.

Restaureringen av kirken var egentlig en modernisering, selv om målet var å bringe kirken tilbake til sitt opprinnelige utseende. Kalkpussen ble fjernet fra murene utvendig, og mange nye og større vinduer ble satt inn. Den viktigste endringen var byggingen av midttårnet. De kraftige pilarene under tårnet viser at dette var planlagt bygget sammen med resten av kirken, men av ukjente årsaker ble det aldri reist.

Kirken ble restaurert på nytt i 1950–1955 av Peter Daniel Hofflund. Ved den siste restaureringen ble mange av de ødelagte detaljene reparert med kunststein for å gjøre arkitekturen så komplett som mulig. Kirken ble gitt et mer «middelaldersk» utseende, blant annet ble sementpussen på veggene innvendig fjernet og de nye vinduene på nordsiden murt igjen, der det ikke var lysåpninger i middelalderen. Hele inventaret fra 1850-årene ble skiftet ut.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg