Galaterbrevet

Galaterbrevet er et brev i Det nye testamentet fra Paulus til menighetene i Galatia, et område i det sentrale Lilleasia (dagens Tyrkia). Det er skrevet en gang tidlig i 50-årene evt., muligens i Efesos.

Brevet er krast og konfronterende. Paulus går i rette med de galatiske kristne for å ha latt seg forville av jødekristne misjonærer (judaister) som har krevd at de som kristne også måtte bli jøder. Judaistene påberopte seg støtte fra urmenigheten i Jerusalem, og Paulus ble tvunget til å forsvare sin autoritet. Delvis hevder han sitt suverene kall fra Gud, og delvis forsikrer han at det ikke foreligger noen egentlig uenighet mellom ham og andre kirkelige «støtter», som dem i Jerusalem.

Galaterbrevet gir biografisk informasjon om Paulus samt opplysninger om den tidlige kristendommens historie, noe som gir hjelp til å vurdere det bildet Apostlenes gjerninger tegner av de samme begivenhetene. Teologisk imøtegår Paulus motstandernes innflytelse ved en fremstilling av sin rettferdiggjørelseslære. Dette gjør Galaterbrevet innholdsmessig beslektet med Romerbrevet.