Faktaboks

Gabriele Falloppio

Falloppius

Uttale
fallˈåppio
Født
1523, Modena
Død
19. oktober 1562, Padova
Falloppio
Gabriele Falloppio (1523-1662). Maleri av ukjent kunstner, Universitetet i Padova.
Falloppio
Av .

Gabriele Falloppio var en italiensk anatom, professor i anatomi i Padova, og regnes som en av renessansens betydeligste medisinere.

Falloppio kom fra små kår og var vel fra først av bestemt for den geistlige stand, men må allerede som tenåring ha gått over til medisinen. Iallfall finner vi ham rundt 1540 i Modena, hvor han perfeksjonerte seg i datidens 'fremmedspråk': latin og gresk. Her begynte han vel også sine medisinske studier, for i 1544 utførte han sin første offentlige disseksjon ved universitetet her. Året etter fortsatte han medisinstudiene i Ferrara. I 1548 ble han tilbudt anatomi-professoratet ved universitetet i Pisa, hvor han ble til 1551, men i 1552 var han tilbake i Ferrara hvor han tok sin medisinske doktorgrad.

På den tid – men også i de påfølgende århundrene – var det vanlig å flytte fra universitet til universitet, alt etter hvilke tilbud man fikk, og kort etter oppholdet i Pisa ble han kallet til et professorat ved universitetet i Padova, som var regnet som det fremste lærested innen medisinen. Her underviste han ikke bare i anatomi, men også i botanikk, som ble regnet som en viktig del av medisinen. Falloppio skal ha vært en populær lærer, og hadde gjerne fullt auditorium når han foreleste. Han utmerket seg ved sine 'radikale' synspunkter på menneskeanatomien, på samme måte som Andreas Vesalius, og var åpenbart ikke noen tilhenger av de antikverte dogmene fra Galenos og Aristoteles. Han drev også medisinsk og kirurgisk praksis, og lot ikke sjelden studenter få være tilstede under konsultasjonene, slik at de derved kunne få omsette sine teoretiske kunnskaper i praksis.

I 1561 utga han sitt eneste anatomiske verk med tittelen Observationes anatomicae, hvor han presenterte en rekke nye iakttagelser, blant annet detaljer om det indre øre (vestibulum og cochlea), ansiktsnervens kanal i tinningbeinet, valva ileocoecalis samt egglederne, som etter ham fremdeles betegnes som tuba Falloppii. Noen vil kanskje også hevde at han var 'oppfinneren' av kondomet, da han beskrev en linpose som skulle dynkes med forskjellige medikamenter og tres på penis før samleiet – ikke som et prevensjonsmiddel, men for å beskytte seg mot datidens store farsott: syfilis.

Falloppio døde i 1562, bare 40 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg