Fulufjellet nasjonalpark ligger i Trysil kommune i Hedmark fylke, på østsiden av Ljørdalen lengst øst i kommunen.
Nasjonalparken ble opprettet 27. april 2012 og har et areal på 82,5 kvadratkilometer. Høyeste punkt er Slottsfjellet på 1047 moh.
Fulufjellet nasjonalpark ligger i Trysil kommune i Hedmark fylke, på østsiden av Ljørdalen lengst øst i kommunen.
Nasjonalparken ble opprettet 27. april 2012 og har et areal på 82,5 kvadratkilometer. Høyeste punkt er Slottsfjellet på 1047 moh.
Nasjonalparken omfatter en langstrakt fjellrygg, som vi deler med Sverige, og sammen med den svenske Fulufjället nasjonalpark har vi her et relativt stort, sammenhengende og inngrepsfritt fjellområde i et kontinentalt og tørt område.
Bergarten i nesten hele nasjonalparken er en type sur sandstein, noe som gjør vegetasjonen på snaufjellet opp mot riksgrensen meget artsfattig. I skogliene og bekkekløftene er det flere steder store partier med yppig høgstaudevegetasjon med arter som tyrihjelm, turt, skogstorkenebb og storklokke. Flere steder er det mindre urskogområder med dominans av gran, og her er det registrert flere truede og rødlistede sopp- og lavarter. Den sjeldne orkideen huldreblom er funnet i nasjonalparken, det samme gjelder mogop, en lyskrevende art, som ellers har sine største norske forekomster i Jotunheimen nasjonalpark.
Dette naturreservatet ligger mellom nasjonalparken og riksveien gjennom Ljørdalen og omfatter en storvokst urskog av gran med flere kildehorisonter. Det er meget lett tilgjengelig fra riksveien. På vestsiden av Drevdalen er det er flere tilsvarende naturreservater, med urskog av gran, så som Smoldalen, Granbekken, Drevja, Granåsen og Storberget.
Den sure sandsteinen som er enerådende i berggrunnen i parken, gjør at det er lite biologisk mangfold. Området over tregrensen er lite og nesten helt flatt, slik at det er få livsnisjer for fjellplanter. Under den postglasiale varmetiden, ca. 3000 til 500 f. Kr. fødsel, var dessuten hele parken dekket med skog slik at det bare er noen få fjellplanter som har klart å gjenerobre de tapte livsnisjene. Dette særlig tydelig her fordi det er lange avstander til tilsvarende alpine områder som kunne danne utgangspunkt for en gjenerobring. Det største biologiske mangfoldet i nasjonalparken finnes derfor i den gamle granskogen.
Den letteste atkomst er fra fylkesveien 564 gjennom Ljørdalen på vestsiden av nasjonalparken, med sidevei til Brynflået i sørenden av nasjonalparken forbi Fulufjellet alpinsenter.
Merkete turstier fra Storbekkåsen til riksgrensa og fra Bergådalen og inn til riksgrensa. Fra denne merket sti til Storfurua på nordsida av Bjørnåsen. Det er ingen overnattingsmuligheter i parken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.