Fulgencio Batista

Fulgencio Batista, kubansk militær og politiker. Han ledet i 1933 et kupp som gav ham makten over hæren; samme år ble han utnevnt til oberst og sjef for generalstaben. Han var i perioden 1934–1940 Cubas egentlige hersker, trass i skiftende presidenter.

I 1940 ble han valgt til president og samme år fikk Cuba en ny konstitusjon som ofte blir beskrevet som moderne og progressiv for sin tid. Under hans tid som demokratisk valgt leder ble det innført nye velferdsordninger. Man kan si at Batista samarbeidet bredt, blant annet fikk kommunistpartiet to ministre (dette partiet må ikke forveksles med det statsbærende partiet som blir opprettet flere år etter Fidel Castros revolusjon i 1959). Cuba stilte seg på side med de allierte under andre verdenskrig.

I 1944 led Batistas kandidat nederlag, og han holdt seg borte fra aktiv politikk en tid.

I 1952 gjorde den tidligere demokratisk valgte lederen statskupp. Som de facto leder av Cuba underkjente han grunnloven av 1940 og opphevet streikeretten, og støttet av CIA fikk han opprettet en avdeling av etterretningstjenesten som skulle bekjempe kommunismen. Denne brukte hovedsakelig ressurser på å slå ned 26. juli-bevegelsen ledet av den unge opprøreren Fidel Castro, en bevegelse som ikke var kommunistisk, men som i motsetning til kommunistpartiet organiserte væpnet kamp mot regimet.

Generelt kan man si at USAs regjering og enkelte nordamerikanske storselskaper øvde svært stor innflytelse på cubansk politikk i denne tiden. Perioden var også kjennetegnet av utbredt korrupsjon og samarbeid med mafiaen.

Etter at opprørerne under Fidel Castros ledelse hadde vunnet herredømmet over Cuba, flyktet Batista natt til 1. januar 1959. Han slo seg ned i Den dominikanske republikk, fikk senere asyl på Madeira og slo seg til slutt ned i Spania som da var ledet av Francisco Franco. Lederen tok med seg store verdier ut av landet som han hadde stjålet fra statskassen.