Fuad Chehab

Fuad Chehab begynte sin militære karriere i den franske hæren i Damaskus i 1921 og studerte senere ved militærakademiet i Paris. Etter fransk uttrekning fra Libanon i 1946, ble Chehab forfremmet til general og utnevnt som øverstkommanderende for Libanons forsvar. Da President Bechara al-Khoury måtte gå av i 1952 ble Chehab utpekt som fungerende statsminister for å sikre valg av ny president, og det tok kun fire dager før Camille Chamoun ble valgt og Chehab kunne fratre embetet.

I 1956 ble Chehab utpekt som landets forsvarsminister. Under borgerkrigen i 1958 ble Chehab svært populær fordi han maktet å holde den libanesisk hæren utenfor konflikten. Dette gjorde at hæren forble samlet, og evnet å forhindre at partene i borgerkrigen tok over strategisk viktige bygg og institusjoner, slik som flyplassen i Beirut og ministerier.

Da konflikten endte med at Chamoun måtte gå av som president i 1958, ble Chehab valgt som etterfølger, og tjenestegjorde i seks år. Chehabs presidentperiode var svært stabil, takket være en rekke politiske reformer og en delvis omstridt styrking av Libanons sikkerhets- og etterretningstjenester. Chehab returnerte ikke til politikken etter sin presidentperiode, og døde 25 April 1973 i Jounieh, Libanon.

Chehabs presidentperiode ga opphav til begrepet Chehabisme, en politisk modell som vektlegger styrking av statlige institusjoner og en balansert og dialogbasert tilnærming til motsetningene mellom religiøse grupper i Libanon. En rekke ledende libanesiske politikere i ettertid har vært uttalte chehabister, og mens tilhengerne av modellen ser den som patriotisk og en garanti for Libanons suverenitet, frykter kritikere at chehabismen for lett kan utvikle seg til autoritarianisme.

• Libanons historie
• Libanons politiske system