Francesco Griffo

Griffo er født omkring 1450, antagelig i Bologna og antagelig som sønn av en gullsmed. I sin tidligste karriere kan han ha skåret skrift for boktrykkere i Bologna og senere i Padua, der han skal ha skåret to serier etter forbilde av Nicolas Jensons skrift.

En gang på 1470-tallet har han slått seg ned i Venezia, på den tiden Europas største og viktigste senter for trykking av bøker. Han er trolig identisk med den Franciscus de Bononia quondam Caesaris aurifex – keiserlig gullsmed fra Bologna – som skar kopier av Nicolas Jensons antikvaskrift for Jensons kompanjong Johann Rauchfass i 1475.

Griffos virke mellom 1470 og begynnelsen av 1490-tallet er ellers ukjent, men det er ikke usannsynlig at han har hatt forbindelse med boktrykker Andrea Torresani som hadde vært ansatt hos Jenson, og som i 1495 ble Aldus Manutius’ kompanjong – og kanskje med Jenson selv.

Dette var en periode med prøving og feiling i utviklingen av trykkskrift. Antikvaskriftens forbilde, humanistenes håndskrevne minuskelskrift, var fremdeles et levende ideal for mange stempelskjærere og boktrykkere. Nicolas Jenson hadde med sin antikva fra 1470 lykkes med å overføre de essensielle detaljene i håndskriften til bly med stor klarhet og konsistens. Jensons antikva hadde blitt en standard og et forbilde for samtidens skriftkunstnere og boktrykkere.

Griffo er ansett som den som førte antikvaen et lite, men viktig skritt videre på veien fra håndens regime til metallets. Det dreide seg om til dels ganske små tilpasninger og forenklinger som til sammen skaper et litt annet uttrykk enn Jensons antikva; litt mer «moderne» og litt mindre knyttet til pennetrekkene. Det tydeligste eksempelet er at Griffo lager tverrstreken i liten e vannrett, mens den hos Jenson er skrå.

Griffo har uten tvil kjent Jensons skrift godt. Ut fra fototekniske analyser av bokstavenes detaljer, er nyere forskning tilbøyelig til å konkludere med at forskjellen mellom Jenson og Griffo ikke er så stor som tidligere påstått, og at Griffo slik sett står i betydelig gjeld til Jenson. Likevel fastholder de fleste at hovedinntrykket er at Griffos skrift peker fremover, mens Jenson har en større forankring i den gamle teknologien. Fortsatt regner vi de to til hver sin undergruppe av renessanseantikvaen – Jenson til den venetianske, Griffo til den franske.

Jenson og Griffo ble begynnelsen på en lang prosess der den nye teknologien mer og mer tok eierskap i bokstavformen gjennom å dempe, endre eller stilisere håndskriftens mest typiske trekk – strekkontrasten, seriffene og aksen i bokstavene runde former – stadig med et sideblikk på ulike tidsepokers estetiske idealer og smak og behag.

I 1494 eller 1495 har Griffo kommet i kontakt med Aldus Manutius, den italienske humanisten som på dette tidspunktet holdt på å etablere seg som boktrykker i Venezia. Aldus’ første bok med Griffos skrift, Constantine Lascaris’ greske grammatikk, kom i 1495. Dette samarbeidet skulle vare til 1502.

Etter noen år, blant annet i Fano og Perugia, vendte Griffo tilbake til Bologna der han begynte å gi ut sine egne bøker i oktavformat og med en kursivskrift etter mønster av Aldus.

Griffo døde i 1518. Sannsynligvis ble han dømt for drap og henrettet – i forbindelse med en krangel skal han ha slått sin svigersønn i hodet med en stålstang slik at han døde.

Francesco Griffo var uten tvil Aldus Manutius’ viktigste medarbeider. Han regnes som den første av de store stempelskjærerne og skriftkunstnerne. Gjennom små endringer i bokstavenes detaljer i forhold til Jenson, førte han antikvaskriften et lite skritt videre på veien fra håndskrift til et massefabrikert produkt.

Etter sin død var han lenge glemt, usynlig i skyggen av den berømte Aldus Manutius. I løpet av 1800- og særlig 1900-tallet er han mer og mer blitt anerkjent som den kreative kraften bak Aldus Manutius’ skrifttyper, og dermed som en av de viktigste fødselshjelperne til antikvaskriften.

En gjenskapning av skriften til De Aetna fra 1496 som ble utviklet av Monotype i 1922, lever fortsatt under navnet Bembo.

• Aldus Manutius
• antikva
• typografiens epoker
• stempelskjærer
• Claude Garamond
• typografi
• Hypnerotomachia Poliphili

• Aymert, Kay: The Scythe and the Rabbit. Simone de Colines and the Culture of the Book in Renaissance Paris. 2012.
• Lowry, Martin: The world of Aldus Manutius. 1979.
• Olocco, Riccardo: Nicolas Jenson and the success of his roman type. 2017.
• Olocco, Riccardo: The influence of Jenson on the design of romans. 2018.
• Tinti, Paolo: Francesco Griffo da Bologna.