Frühlingsrauschen, – (’Vårbrus’, ’Rustle of Spring’) – klaverstykke av Christian Sinding op. 32 nr. 3 komponert i 1896. Det er uten tvil Sindings mest kjente musikkstykke, et stykke som brakte ham verdensomspennende popularitet. Stykket sammen med nr. 1 og 4 fra op. 32 ble uroppført av Erika Nissen på en konsert i Kristiania (Oslo) 27. mars 1897. Stykket vakte egentlig ingen oppmerksomhet – anmelderne var mest opptatt av stykkets tekniske vanskeligheter – stykke nr. 1, «Marche grotesque», fikk den gang større oppmerksomhet enn «Frühlingsrauschen» av anmelderne.
Stilistisk er «Frühlingsrauschen» hentet fra tysk senromantikk som det meste av Sindings musikk ellers. Mens Sinding i sine symfoniske verk viser lengre temaer, så viser hans kortere klaverstykker og romanser en tematikk preget av en-takts-motiv. Formen i «Frühlingsrauschen» kan angis som abababa der andre del er utledet av første del som ved en dominantslutt drives videre over i b-delen. Gjentagelsen av a og b viser en dynamikk som streber mot et stadig større crescendo.
Sinding publiserte ikke mindre enn 213 kortere klaverstykker og kalte selv det hele for ‘Soloklaverstykke-fabrikasjon’. Klaverstykkene hadde uten tvil salgsmessige hensyn. I perioder da han hadde økonomiske problemer, hjalp salget av de mange klaverstykkene til at hans økonomiske vanskeligheter lettet. Frem til 1925 var «Frühlingsrauschen» med sine store opplagstall utgitt hele femti ganger i USA alene.
Stykket ble ofte brukt som bakgrunnsmusikk i de tidlige stumfilmene og stykket hadde en fremtredende plass i den svenske filmen «Intermezzo» fra 1936 med Ingrid Bergman og Gustaf Molander.
«Frühlingsrauschen» ble for øvrig spilt i NRK’s første radioutsendelse i 1925.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.