Fontana di Trevi

Sør-fasaden til Palazzo Poli (1728–1730) danner bakgrunnen for fontenen som er 26,30 meter høy og 49,15 meter i sin fulle bredde. Midtdelen av fasaden er utformet som en triumfbue med Okeanos, herskeren over alle hav, sentralt plassert i den buete nisjen. Den 5,8 meter høye Okeanos står på et enormt muslingskall trukket av to havhester med fiskehaler og vinger styrt av to tritoner. Foran denne gruppen, i hele palassfasadens bredde, er det et klippelandskap i travertin. Vannet strømmer over klippen og ned i et buet basseng. I nisjen til høyre for Okeanos står en kvinnefigur som symboliserer Sunnheten, og i nisjen til venstre står Fruktbarheten. Et relieff over Sunnheten forteller om da en jomfru viser Agrippas soldater kilden som er utspringet til Aqua Vergine. Et tilsvarende relieff over Fruktbarheten viser Agrippa med planene for akvedukten.

De fire kvinnefigurene øverst på fontenen forestiller Havenes herlighet, Høstens gaver, Markenes fruktbarhet og Blomstenes overflod.

Pave Clemens 12s våpenskjold, båret av to bevingede kvinnefigurer som fremstiller Fama, kroner toppen av anlegget. I klippelandskapet er det også et mylder av forskjellige vekster som fiken, druer, artisjokker, bekkeblom og flere andre.

Alle skulpturene og relieffene er utført i marmor, og en rekke billedhuggere deltok i arbeidet.

Temaet for fontenen er vannet som element. I gresk mytologi var Okeanos sønn av Gaia og Uranos (Jord og Himmel) og var en personifikasjon av den urstrømmen som omga hele jorden. Ordet osean (verdenshav) kommer fra hans latinske navn Oceanus. Fantasidyrene foran Okeanos med hesteforkropp, fiskehale og vinger viser at vannet har sitt virkefelt først og fremst på jorden, men at vannets makt også brer seg til hav og luft. Den ene havhesten er vill og uregjerlig, mens den andre er rolig, akkurat som vannet kan være. Tritonene er symboler på Det guddommelige forsyn som styrer gjennom det opprørte havet. Nicola Salvi har selv skrevet ned denne symbolikken. De andre skulpturene understreker hvor viktig vannet er for jordens fruktbarhet og menneskenes helse.

Historien om Trevifontenen går tilbake til 1400-tallet da pave Nikolaus 5 ga arkitekten Leon Battista Alberti oppdraget med å konstruere en fontene ved utløpet av Aqua Virgo, den eneste av de antikke akveduktene som hadde kommet delvis uskadet gjennom goternes plyndring i 537 og forfallet av Roma senere i middelalderen. Den første fontenen var plassert på østsiden av plassen, men etter ytterligere forandringer og reparasjoner av vannledningene som førte vannet til fontenen, besluttet pave Urban 8 i 1640 å flytte fontenen til nordsiden, der den står i dag. Giovanni Lorenzo Bernini designet prosjektet, men på grunn av pengemangel ble det aldri fullført.

I 1730 utlyste pave Clemens 12 en konkurranse om å designe en ny fontene. Den hittil ukjente arkitekten Nicola Salvi vant konkurransen fordi han hadde det rimeligste utkastet.

Paven døde i 1740, og etterkommeren, Benedict 14, fortsatte med arbeidet til sin forgjenger. I august 1743 flommet vannet for første gang i den halvferdige fontenen. Da Nicola Salvi døde i 1751, overtok Giuseppe Pannini ansvaret for prosjektet og ga Pietro Bracci oppdraget med å hugge ut Okeanos etter Salvis opprinnelige design.

Søndag 22. mai 1762 kunne pave Clemens 13 erklære Trevifontenen som fullført og foreta den offisielle åpningen.

Skikken med å kaste en mynt over skulderen og ned i bassengvannet og samtidig ønske seg å komme tilbake til Roma kan ha sin opprinnelse i antikken. De gamle romerne kastet ofte mynter i bassenger, elver og sjøer som et offer for å blidgjøre vanngudene. En annen forklaring er at skikken ga penger som ble brukt til vedlikehold av fontenen. I de senere årene har det vært fast praksis at myntene samles inn hver kveld, og summen, rundt 3000 euro per dag, går til veldedige formål.

Trevifontenen er også kjent fra flere filmer. Den mest berømte er Federico Fellinis La Dolce Vita (Det søte liv) fra 1960 der Anita Ekberg og Marcello Mastroianni fullt påkledde bader i fontenen. Da Marcello Mastroianni døde 19. desember 1996, ble vannet til fontenen skrudd av og et svart sørgeflor hengt ned på den ene siden av fontenen. Det var en verdig gest helt i barokkens ånd – teatralsk, dramatisk og fylt av følelser – til en av Romas store filmstjerner.

Den siste omfattende restaureringen av Fontana di Trevi varte i 17 måneder fra mai 2014 til november 2015. Forrige store restaurering var i 1992.

• Roma
• Italias historie