Folkemordet i Rwanda i 1994 var et folkemord der mellom 800 000 og én million tutsier, politisk moderate hutuer og rundt 30 prosent av twabefolkningen ble drept under borgerkrigen i landet. Massedrapene begynte 6. april og varte i 100 dager til midten av juni 1994.
Folkemordet var et resultat av årelange motsetninger mellom folkegruppene, der hutuene satt med den formelle makten ved krigens begynnelse, etter at tutsiene hadde vært favorisert av den belgiske kolonimakten gjennom mange år. Etter huturevolusjonen i 1959 og militærkuppet ved hutuen Juvénal Habyarimana i 1973 flyktet hundretusenvis av tutsier til nabolandene. Mange eksiltutsier samlet seg i organisert motstand, og spesielt motstandsorganisasjonen Rwanda patriotiske front (RPF) fikk avgjørende betydning for utfallet av folkemordet.
Folkemordet ble planlagt av medlemmer av den hutudominerte regjeringshæren, det nasjonale politiet, presidentens livgarde, høytstående forretningsfolk og ekstremistiske hutu-militser. Mange som gjennomførte massakrene var imidlertid vanlige folk som drepte sine naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter og rifler, og i tillegg ble opptil 500 000 kvinner utsatt for seksualisert vold.
Etter folkemordet overtok en tutsi-dominert regjering ledet av RPF. Rundt to millioner rwandere hadde flyktet til nabolandene Uganda, Burundi, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo (daværende Zaïre). 1,5 millioner var internt fordrevne. Man regner med at halvparten av befolkningen på sju millioner mennesker ble direkte berørt av folkemordet. FN og verdenssamfunnet fikk i etterkant av krigen massiv kritikk for å forholde seg passive og for ikke å ha stanset folkemordet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.