Folk og Forsvar

Forsvarskommisjonen som Stortinget oppnevnte i 1946 tok opp forsvarsutviklingen på bred basis, og anbefalte at det ble opprettet en sentralforening for støtte til Forsvaret. Det ble særlig vist til en tilsvarende organisasjon i Sverige, Folk och Försvar. Forslaget gikk ut på at dette skulle være en sammenslutning av landsomfattende organisasjoner, og ikke en vanlig medlemsorganisasjon. Gjennom etablerte organisasjoner med dyp forankring i ulike deler av samfunnslivet skulle paraplyorganisasjonen nå bredt ut. Også fordi det var viktig å bygge bro over mellomkrigstidens motsetninger i forsvarsspørsmålet, var det viktig å få med ulike sider av samfunns- og arbeidslivet. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (nå: LO) og Norges Arbeidsgiverforening (nå: NHO) har vært sentrale medlemmer siden starten, og skiftet på å lede Folk og Forsvar.

Forsvarskommisjonen av 1946 var bredt sammensatt, og ledet av Arbeiderpartiets nestleder, Trygve Bratteli. Han og forsvarsminister Jens Chr. Hauge var sentrale da kommisjonens anbefaling om en sentralorganisasjon ble fulgt opp i 1950. Einar Gerhardsen støttet dette og utpekte et arbeidsutvalg med Arthur Ruud som formann, som utarbeidet forslag til en organisasjon etter svensk modell.

En som allerede hadde skissert en slik organisasjon var Milorg-mannen Tore Gjelsvik. Han la til grunn at Forsvaret etter krigen sto over partiene, og at det var behov for bred samling om forsvarssaken på tvers av partiskiller. Gerhadsen videreførte disse tankene da han i 1951 orienterte Stortinget om den forestående etableringen av Folk og Forsvar: Betydningen av opplysning, ikke bare om Forsvaret og behovet for forsvarsevne, men også om det demokratiske system i motsetning til det totalitære. Dette viste ikke bare til det historiske Nazi-Tyskland, men også det samtidige Sovjetunionen. Folk og Forsvar ble derfor tiltenkt en rolle også som et politisk vern mot de norske kommunisters motstand mot et forsvar tett knyttet til vestmaktene gjennom medlemskapet i NATO.

Arbeidsutvalget inviterte til konstituering på et møte i Oslo, 26. februar 1951, da Folk og Forsvar ble dannet, med tilslutning fra 78 landsomfattende medlemsorganisasjoner, der Tor Skjønsberg, også han sentral fra motstandskampen under krigen, ble valgt til første formann. Statsminister Gerhardsen innledet på møtet. Noen dager før, 23. februar hadde han gitt en redegjørelse om den forestående etableringen i Stortinget. Her framholdt statsministeren at for å skape nødvendig motstandsvilje i folket er det nødvendig med opplysning også om de verdier som skal forsvares. Arbeidsutvalget la vekt på betydningen av å arbeide for en demokratisk innstilling både «innenfor forsvaret og folket».

Det ble stilt spørsmål ved behovet for Folk og Forsvar når Norges Forsvarsforening (NFF) allerede drev et omfattende, landsdekkende arbeid. Ulike roller ble understreket, og NFF støttet også opprettelsen av Folk og Forsvar.