Figgjo

Figgjo (tidligere Figgjo Fajanse) ble etablert i 1941 av Harald Lima og Sigurd Figved i daværende Høyland herred i nåværende Sandnes kommune. I den første tiden var bedriften en mindre keramikkfabrikk der man brukte lokal leire til produksjonen. Man produserte i disse årene husholdningsartikler i en oppmyknet funksjonalistisk stil der gjenstandene ble glasert i duse farger.

I 1946 ble designer og keramiker Ragnar Grimsrud medeier, daglig leder og disponent for Figgjo. Han hadde tidligere erfaring som designer for Egersunds Fayancefabrik og Graverens Teglverk. Det samme året tegnet han nye fabrikklokaler, og bedriften installerte en moderne tunnelovn for mer rasjonell produksjon. I 1949 ble driften lagt om til industrialisert fajanseproduksjon.

Etter Figgjos omlegningsfase fikk Grimsrud en avgjørende rolle for bedriftens utvikling. Han hadde utpreget formsans, noe som satte spor i vareutvalget og var avgjørende for vareomsetningen. I tiden rundt 1949 hadde Figgjo 150 arbeidere og 10 funksjonærer. I løpet av første halvdel av 1950-tallet tegnet Grimsrud flere folkekjære serviser – Sola (1951), Bjørgvin (1953) og Morgedal (1954). Grimsruds viktigste produkt var storhusholdningsserviset 3500 i vitroporselen. Det kom på markedet i 1962 og er fortsatt i produksjon – om enn i en noe forandret utgave.

Som et tilskudd til Figgjos faste designerstab ble Hermann Bongard fra 1957 brukt som frilans designer. De tidligste arbeidene røper at han fikk stor kunstnerisk frihet ved bedriften. Han tegnet en serie vaser med grafisk dekor i typisk Bongard-stil. Fra tiden rundt 1959 ble det ildfaste serviset Vulcanus lansert med dekoren A la Carte. Det ble en stor slager, både med Bongards og andre designeres dekorer. I 1960 begynte Bongard som kunstnerisk leder for brukskunstorganisasjonen PLUS etter Arne Lindaas, men han fortsatte å tegne for bedriften en tid etterpå.

I 1965 kom Porsgrund Porselænsfabrik (PP) med et fremstøt der man ønsket å fusjonere med Figgjo. Bedriften valgte å si nei til tilbudet, og halvannet år senere fusjonerte PP med Egersunds Fayancefabrik. I redsel for PPs stadig mer dominerende posisjon på det norske markedet valgte Figgjo og Stavangerflint å fusjonere i 1968. I 1979 ble virksomheten ved Stavangerflint nedlagt og all produksjon flyttet til Figgjo.

Turi Gramstad Oliver arbeidet som designer for Figgjo fra 1960 til 1980. Hun kom til å stå for en stor kunstnerisk forandring ved bedriften. Gramstad Oliver tegnet dekorer til flere av Grimsrud og de andre designernes former. Hennes dekorer var joviale og stilsikre. Særlig populære ble dekorer som Clupea, Lotte, Arden og Market.

En av Turi Gramstad Olivers mestselgende dekorer var Daisy fra 1969. Den er totalt avskallet for unødvendige detaljer. Bunnfarge er godsets hvite glasur, som også danner prestekragens kronblader under silketrykkets blåfarge. De oransje pollenbærerne danner en markant kontrast som løfter Daisy til en effektfull signaldekor. Utover 1970-tallet ble hennes motiver mer komplekse og holdt i større fargeflater.

Olav Joa var designer og produktutviklingssjef ved Figgjo fra 1983 til 2011. Hans arbeider kjennes for det minimale formspråket. «Figgjo Hval» er utformet som en risskje, men har en rekke ulike bruksområder, for eksempel snacks og sauser. Serien «Figgjo Platform» er en rekke spise- og presentasjonsprodukter for det profesjonelle markedet. Det ble utviklet sammen med Constance G. Kristiansen og fikk Merket for god design 2007.

I tiden rundt 1995 utlyste staten en designkonkurranse om nye produkter til Regjeringskvartalets 5. byggetrinn. Industridesigner Johan Verde vant konkurransen om et nytt servise – modellserien Figgjo Verde. Verde-serien ble i 1996 tildelt Merket for god design. For Figgjo ble samarbeidet med Verde viktig da det markerte firmaet som en designbedrift.

Jens Olav Hetland har også hatt en stor betydning for Figgjo, blant annet med de prisbelønte servisene Figgjo Egg og Figgjo Planet 40, og ikke minst firmaets storselgere Form 1-2-3. Sistnevnte er blitt tildelt både Merket for god design og Hedersprisen for God Design.

Et av firmaets mest spennende produkter på 2000-tallet er kaffeserviset Figgjo Oslo. Designer Kristin Hærnes Ihlen samarbeidet med baristaen Tim Wendelboe om utformingen for å optimalisere smaksopplevelsen. Formspråket er beslektet med japansk minimalisme og Scandinavian Design. I 2016 ble Figgjo Oslo tildelt den internasjonale designprisen «red dot award 2016 honourable mention».

Eli Oftedal Sømmes servise Skygge er designet over få servisedeler. Dekoren er en fargesjattert flate, fra mørk til lys. Effekten fungerer særlig godt på tallerken da de bidrar til et variert presentasjonsbilde. I 2020 lanserte Figgjo serien Ruth2020 av Mildred Helliesen, med dekor inspirert av tidligere designer Rolf Frøyland. Med slike grep har Figgjo forstått viktigheten av å ivareta firmaets historie, samtidig som man ser fremover. Et tilsvarende grep følges opp i Morten Engebretsens Tri, en liten serie serveringsfat tiltenkt plukkmat og buffeer. Designet er organisk og følger 1950–årenes stilideal.

Figgjo arbeider stadig med å nå ut til nye kunder og styrke merkevaren. Firmaet bygger tette relasjoner med forhandlere, viser frem fabrikken og har salgstrening. Et viktig element for å tilpasse kundens ønske er å utvikle spesialdekor. De har også et tett samarbeid med de kokker i Norge og Norden, som Christian André Pettersen og Christopher Davidsen. I tillegg har de nordiske kokkelandslagene bidratt til å hjelpe til med utviklingen av nye produkter.

• Porsgrund Porselænsfabrik
• terrin

• Nettsida til Figgjo

• Rosenberg, Ulf-E. (2001). Figgjo: Formet av entusiasme gjennom 60 år, 1941–2001, Figgjo
• Stranger, Ivar (1991). Keramikeren Ragnar Grimsrud, Rogaland Kunstnersenter
• Sætherskar, Johs (red.) (1950). Det norske næringsliv: Rogaland Fylkesleksikon, Det Norske Næringsliv Forlag
• Stubrud, Rune (2019). Klassisk fajanse fra Figgjo : modeller og dekorer 1949–1980, Ajax forlag