Færøyingene er vesentlig av norsk avstamning, og er etterkommere av norske nybyggere som slo seg ned på øyene fra 800-tallet og utover. Høy naturlig tilvekst gjorde at folketallet på Færøyene lenge økte relativt sterkt, til tross for periodevis stor utflytting til Danmark. I 1801 bodde det 5300 personer på øyene, i 1901 15 200, i 1945 29 200 og i 1960 34 600.
1990-årene ble en vanskelig tid for Færøyene. En alvorlig bankkrise ble etterfulgt av konkurser, nedgang i fiskeriene og stor arbeidsledighet. Frem til 1995 flyttet utvandret ti prosent av innbyggerne – de fleste til Danmark. Det var særlig de unge og utdannede som flyttet, og Færøyene var i dyp krise. Imidlertid bedret økonomien seg raskt igjen, og allerede i 2004 var langt de fleste fraflyttede kommet tilbake til øyene, og det er stor økonomisk vekst. I prosessen er det skjedd en ytterligere økning av Tórshavns dominerende rolle i samfunnet, mens mange småøyer og avsidesliggende bygder er avfolket. Bosetningen følger fjorder og sund hvor det er mulighet for båthavn og jordbruk. Omkring 90 prosent bor i byer og bygder; disse atskilles av store, ubebodde områder. Største by er hovedstaden Tórshavn med 20 521 innbyggere (2016).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.