Evjemoen fotografert mot nordøst. Ukjent år, men trolig omkring år 2000.
/Forsvarsbygg.
Hovedporten fotografert mot vest fra fv. 3786 (tidligere fv. 307) kort før kommunen overtok Evjemoen. Veien danner anleggets østgrense i så å si hele dets lengde.
Forsvarsbygg.
Befalsmessa, bygd 1955, fotografert mot vest. Bygget ligger symmetrisk langs en akse fra hovedporten i øst.
Forsvarsbygg.

Evjemoen er en tidligere militærleir i Evje og Hornnes kommune i Agder, cirka 50 kilometer i luftlinje nord for Kristiansand. Den ligger rett øst for Otra og kort sør for Evje sentrum. Evjemoen består av hovedområdene Nordre leir (anlagt 1912–1918) og Søndre leir (bygd under andre verdenskrig). Begge områdene ligger på relativt flatt terreng og er bygd symmetrisk om akser, i størst grad i sør. Til sammen utgjør Evjemoen cirka 800 dekar som er orientert omtrent rett nord–sør.

Leiren ble nedlagt i 2002 og har i dag vesentlig sivil bruk etter at kommunen i 2003 kjøpte den fra Forsvaret og utviklet leirområdet gjennom Evjemoen næringspark.

Historie

Etablering og første brukere

Evjemoen ble anlagt i 1912 som øveplass for Vesterlen infanteriregiment/Infanteriregiment nr. 8 (IR 8). Bakgrunnen for etableringen var innføringen av en ny hærordning i 1911, samtidig som den skulle tjene som delvis erstatning for Madlamoen (seinere Madlaleiren) ved Stavanger, hvor regimentet hadde møtt tidligere. I 1920- og 1930-årene ble leiren brukt av Agdesidens (Agder) infanteriregiment, av Bergartilleribataljon nr. 1 og av noen mindre spesialavdelinger. Tyskerne bombet Evjemoen i 1940, men tok den seinere i bruk, bygde den kraftig ut og benyttet den så under resten av okkupasjonen.

Etterkrigstiden

Etter 1945 ble Evjemoen videre utbygd av det norske Forsvaret, som blant annet benyttet den som øveplass for Tysklandsbrigaden. I perioden 1953–1995 ble leiren brukt av Infanteriets øvingsavdeling nr. 2 (IØ2) som flyttet hit fra Ulven leir ved Bergen. I 1995 ble IØ2 formelt nedlagt, og Agder regiment opprettet her. De siste årene som operativ leir ble Evjemoen brukt som standkvarter, med administrasjon og rekruttskole, for regimentet.

Flerbruksområde

Forsvaret har fortsatt en mindre tilstedeværelse i selve leiren, som ellers i overveiende grad benyttes av sivile virksomheter. Den militære bruken er vesentlig tilknyttet skyte- og øvingsfeltet (SØF) Evjemoen SØF, som Forsvaret har beholdt og bruker flittig. Feltet ligger øst for leiren og utgjør et samlet område på drøyt 7360 dekar pluss et stedvis mer spredt manøverrettsområde på ytterligere 23 500 dekar. Evjemoen SØF brukes aktivt av blant annet Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 (HV-08) med hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes og avdelinger hjemmehørende på Madla. Også politiet er bruker av feltet.

På sivil side har både offentlige og private foretak flyttet inn på leirområdet. Kommunehuset ligger i leiren, og Agder fengsel har etablert en lavsikkerhetsfilial for kvinner her. Videre holder en rekke private firmaer til i leiren, som også benyttes til ulike arrangementer.

Forsvarsmuseum

bilde av større bygning
Bygning nr. 0053 i søndre leir er et typisk eksempel på en tidligere tysk militærstall.
Forsvarsbygg.
Lisens: CC BY 2.0

Evjemoen forsvarsmuseum åpnet i 2006. Det er en del av Setesdalsmuseet, som igjen er en del av Aust-Agder museum og arkiv. Museet viser regionens militærhistorie gjennom samlinger av uniformer, våpen, kjøretøy og annet militært utstyr. Utstillingene dekker temaer som for eksempel andre verdenskrig.

Viktig historisk bygningsmiljø

Bygning nr. 0023 Magasin i nordre leir ble bygget i 1916.
Forsvarsbygg.
Lisens: CC BY 2.0

Antikvarisk sett er Evjemoen svært interessant. Leiren har en godt bevart bygningsmasse fra flere perioder, hvorav deler av bebyggelsen fra andre verdenskrig har spesielt høye miljøkvaliteter. Samtidig er flere bygg fra den opprinnelige leiren bevart og i god stand. 25 bygninger ble derfor vernet i 2004, 24 av dem fredet av Riksantikvaren. Dette betyr at Evjemoen, sett bort fra de nasjonale festningsverkene, utgjør et av landets største militærhistoriske kulturmiljøer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg